Ye Jianying

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ye Jianying
Født28. apr. 1897[1][2]Rediger på Wikidata
Jiaying Zhou
Død22. okt. 1986[1][3][2]Rediger på Wikidata (89 år)
Beijing
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Chairman of the Standing Committee of the National People's Congress (1978–1983)
  • ordfører i Guangzhou (1949–1952)
  • medlem av Den nasjonale folkekongress
  • Secretary of the CCP Guangdong Committee (1949–1955)
  • Minister of National Defense of the People's Republic of China
  • medlem av politbyråets stående komité til Kinas kommunistparti (1973–1985) Rediger på Wikidata
Utdannet vedMilitærakademiet i Whampoa
Sun Yat-sen-universitetet i Moskva
EktefelleZeng Xianzhi (19271937)
SøskenYe Daoying
BarnYe Xuanping
Ye Xuanning
Ye Xuanlian
PartiKinas kommunistparti
NasjonalitetQing-dynastiet (18971912) (avslutningsårsak: regimeendring)
Republikken Kina (19121949) (avslutningsårsak: regimeendring)
Kina (19491986) (avslutningsårsak: død)
UtmerkelserPeople's Liberation Army Strategist

Ye Jianying (kinesisk: 叶剑英; pinyin: Yè Jiànyīng, Wade-Giles: Yeh Chien-ying; født 28. april 1897 i fylket Mei i Meixianprefekturet i provinsen Guangdong i Kina, død 22. oktober 1986 i Beijing) var en kommunistisk general og politiker som fra 1978 til 1983 var Folkerepublikken Kinas president.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født med navnet Ye Yiwei 葉宜偉 i en velstående kjøpmannsfamilie, og var hakkakineser.

Offiser[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt uteksaminert fra militærakademiet i Yunnan i 1919 sluttet han seg til Sun Yat-sen og Kuomintang (KMT). Han underviste ved militærakademiet i Whampoa og ble i 1927 medlem av Det kinesiske kommunistiske parti. Han deltok samme år i de mislykkede Nanchang- og Guangzhouoppstandene, flyktet til Hongkong og kom seg til Moskva der han fikk ytterligere militær opplæring. Etter tilbakekomsten til Kina i 1932 ble han med i Jiangxisovjetet.

Han var så stabssjef i general Zhang Guotaos Fjerde Frontarmé. Ye deltok på «den lange marsjen». Han ble i 1936 direktør for liaisonkontoret med KMT, først i Xi'an, så i Nanjing og til slutt i Chongqing. Hele tiden samarbeidet han med Zhou Enlai.

Frem til 1968 var Ye aktiv i en rekke embeder, blant annet som forsvarsminister. I 1955 ble han utnevnt til marskalk. Han ble imidlertid ansett for alt for mild; i Guangdong hadde han ikke samarbeidet om en rekke arrestasjoner, ettersom han mente at de var til skade for samfunnet. Hans karriere skred dermed ikke videre oppover, selv om Mao med tanke på hans innsats under den lange marsjen lot være å straffe ham.

Han mistet derfor bare sine rent politiske embeter, men beholdt de militære verv. Ye klarte med kløkt å utnytte sin militære innflytelse til en viss støtte og beskyttelse for reformvillige som Zhao Ziyang, og var med på å forpurre drapsplaner mot Deng Xiaoping under kulturrevolusjonen.

Han var ledende i den sammensvergelse av generaler og partifolk som førte til at Maos enke Jiang Qing og de øvrige i den såkalte «firerbanden» ble styrtet i 1976. Under den innledende planlegging i hans residens, kommuniserte han og Li Xiannian skriftlig, selv om de satt ved siden av hverandre. De var engstelige for at rommet kunne være avlyttet.

I 1982 mistet han stillingen som stedfortredende partiformann, idet stillingen ble avskaffet. Han gikk ut av Politbyrået i september 1985, og døde året etter i Beijing i en alder av 89 år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ye-Jianying, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6d082xh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011562, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger:
 Jiang Qing, så vakans 
Folkerepublikken Kinas statsoverhode
Etterfølger:
 Song Qingling (Ærespresident) 
Forgjenger:
 Song Qingling (Ærespresident) 
Folkerepublikken Kinas statsoverhode
Etterfølger:
 Li Xiannian (president)