Tveitagjengen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Tveita-gjengen»)
Tveita senter i 2010

Tveitagjengen var en kriminell gjeng som oppsto rundt Tveita-senteret i Oslo rundt 1985.

På begynnelsen av 1980-tallet startet de med innbrudd mot gullsmeder, fotobutikker og andre butikker med sikkerhetsgitter, hvor de benyttet stjålne Ford Cosworth-biler som rambukker, og fikk derved tilnavnet «Cosworth-gjengen». De drev også med sjokkbrekk mot minibanker.[1]

I 1999 var politiet usikre på hvor mange personer som var i miljøet, men omtrent 50 personer ble anslått. Politiet mistenkte dem for hovedsakelig å drive med narkotikaforbrytelser, spritsmugling, torpedovirksomhet og sjokkbrekk.[1] Flere i miljøet slo seg også opp i hallikvirksomhet.[2][3][4]

Drapet på «Bønna»[rediger | rediger kilde]

Bjørn Arild Skjørsæther, kjent under kallenavnet «Bønna», hadde tatt steget over fra småkriminalitet til torpedovirksomhet, og var kjent for sine aggressive fremgangsmåter. Han ble skutt i 1993 av sin gjengkamerat Tom Sigolsen utenfor en blokk i Erlends vei på Tveita[5]. Sigolsen ble frikjent, da det ble fastslått at han handlet i nødverge[6]. På rekke og rad sto medlemmer av Tveitagjengen fram i retten og fortalte om Bønnas brutale fremferd, om trusler, vold og drap. Bønna skal ha blitt politianmeldt for drapstrusler flere ganger, senest dagen før han ble drept. Et vitne som ble truet, fortalte at en politimann hadde gitt ham beskjed om at det ikke nyttet å gjøre noe, fordi Bønna ble sluppet løs av personspaningen på Politihuset. Andre vitner bekreftet oppfatningen om at Bønna samarbeidet med en politimann, og ville bli sluppet fri fordi politiet hadde bedre nytte av ham på frifot enn i fengsel. Dette førte igjen til at flere som følte seg truet av Bønna, ikke så annen utvei enn å bevæpne seg[7].

I 2004 uttalte etterforskningsleder Stein Erik Olsen ved Stovner politistasjon at Tveitagjengen ikke eksisterte lenger, at den opphørte da «Bønna» ble drept i 1993. I oktober 1993 foretok beboerne på Tveita en symbolsk begravelse av Tveitagjengen i påsyn av daværende politimester Willy Haugli i et forsøk på å ta et oppgjør med ungdomsgjengen som ifølge politiet hadde terrorisert bydelen i årevis[8]. Uken etter skrev imidlertid Aftenposten at Tveitagjengen fortsatt eksisterte. En ny generasjon som selv kalte seg «Arven», var i ferd med å ta over. Et eldre gjengmedlem hevdet at miljøet hardnet til med våpenbruk da flere hadde begynt med narkotika to-tre år i forveien. Like før drapet på «Bønna» skal angivelig en sentral person i Tveitamiljøet ha sendt sju skudd i bilen til et gjengmedlem som ble beskyldt for tysting til politiet[9].

Medlemmene ble så spredt, og ingen av dem bor på Tveita lenger, mange av skikkelsene som ble sett på som ledere, er også døde av forskjellige årsaker.[10]

Flere av dem som tidligere var med i gjengen, har tilknytning til Munch-ranet og NOKAS-ranet.[11][12]

Personer som har blitt knyttet til Tveitagjengen[rediger | rediger kilde]

  • Bjørn Arild Skjørsæther (f. 1966, d. 1993) var en fryktet torpedo kjent under aliaset «Bønna». Ble skutt og drept i 1993.
  • Tom Sigolsen (f. 1964)[13] deltok som rømningssjåfør i sjokkbrekk. Etter et opphold i fengsel ble han avhengig av det narkotiske stoffet heroin. Ble oppsøkt av Bønna i et torpedooppdrag der han skjøt og drepte Bønna i selvforsvar. Ble frikjent i retten.[14]
  • Jan Kvalen (f. 1951)[15] var vekter på Tveita-senteret i en tjueårs periode på 1980- og 1990-tallet, samtidig som han gjennom samme periode var en lederskikkelse i torpedomiljøet i Oslo-området.
  • Pål Enger (f. 1967), tidligere fotballspiller[1]
  • Stig Millehaugen (f. 1969)[16]
  • Tonny Caspersen (f. 8.3.1969)[17] er fra Oppsal og var en lederskikkelse av Tveitagjengen på 1980- og 1990-tallet. Caspersen skaffet Stig Millehaugen pistolen han skjøt og drepte en fengselsbetjent med da han rømte fra fengsel i 1992.[18] Caspersen ble domfelt fem ganger mellom 1988 og 1999.[19]
  • Petter Tharaldsen (f. 1971) er dømt for diverse grove vinningsforbrytelser, deriblant tabberanet av DnBs filial på Aker Brygge i 2004, utført sammen med Boot Boys-medlemmet Daniel de Linde (f. 1979) og Bandidos-leder Lars Harnes, og ranet av Munch-maleriene Skrik og Madonna i 2004.[20]
  • William Ellingsen (f. William Torstein Åsheim 1975, d. 2004)[21] var dømt for flere sjokkbrekk. Ble pågrepet i Costa Rica mistenkt for å ha deltatt i en kokainliga, og utlevert til Norge.[22][23] Dømt i byretten til tre år og ni måneders fengsel for å ha stjålet maleriet Skrik fra Nasjonalgalleriet sammen med Pål Enger i 1994, men senere frifunnet i lagmannsretten.[24][25] Var siktet for millionranet av KreditkassenFornebu i januar 1998. Skiftet etternavn fra Åsheim til Ellingsen i 1999. Siktet og etterlyst for bankbokskuppet på Bryn i Oslo i september 2001.[26] Skutt og drept under en fest på Frogner i februar 2004.[27] Drapsmannen hadde også en fortid i Tveitagjengen.[28]Rettssaken omkring NOKAS-ranet avdekket at han hadde vært med på planleggingen av ranet. Helgen før Ellingsen ble drept utførte han sammen med sin nære venn David Toska et mislykket og avbrutt ransforsøk mot NOKAS.[29] Ranerne bar sørgebånd til minne om Ellingsen under ranet. Etter Ellingsens død kom det fram at han deltok i trygdebedrageri for over to millioner kroner i perioden 2002-2003[30][31] og var involvert i den såkalte «koffertsaken» der Toska i 2005 ble dømt til fengselsstraff.[32]
  • Trond Ron Jarle Horgen (f. 1964)[33] er dømt for diverse grove ran og for å ha tatt gisler i forbindelse med ran.[34] Ble den første Høyesterett har dømt til forvaring for ran mot post, bank eller pengetransport.[35]
  • Petter Rosenvinge (f. 26.07.1967, d. 11.09.2015) var oppvokst i Enebakk, ble innlemmet i Tveitagjengen i midten av 1980-årene og var kjent som en utstyrsleverandør i ransmiljøet. Rosenvinge ble kjent som mangeårig informant for politiet da politispaner Johnny Brenna i 2005 ble tvunget til å avsløre ham i retten som sin kilde for å få andre dømt for ranet av Munchmuseet i 2004.[36][37][38] I forbindelse med samme sak ble Rosenvinge identifisert som mannen bak pseudonymet «Petter R. Hansen» i boken Politi og røver som utkom i 2009.[39][40][41]

Tveitagjengen hadde ikke bare medlemmer fra Tveita. Mange kom fra nabobydeler som Oppsal og Haugerud, men disse har aldri blitt forbundet med gjenger i samme grad som Tveita.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Aftenposten.no, 11. juni 1999: Tveita- miljøet fortsatt aktivt Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  2. ^ Andreas Arnseth (9. juni 1999). «Tveitagjeng-medlem bak thai-massasje». Aftenposten. s. 16. 
  3. ^ «Hallik-liga drev storimport av kvinner». VG. 19. oktober 2001. Besøkt 6. august 2017. 
  4. ^ «Hallik-tiltalt». VG. 17. juli 2002. Besøkt 6. august 2017. 
  5. ^ Aftenposten, 22.10.1993: «Torpedo likvidert på Tveita»
  6. ^ Aftenposten, 28.10.1994: «Bønna-saken: Skjøt, ble frifunnet»
  7. ^ Aftenposten, 27.10.1994: «Flere vitner sier Bønna tystet»
  8. ^ «Tveita-aksjon mot vold». Aftenposten. 31.10.1993. 
  9. ^ «"Arven" overtar i Tveitagjengen». Aftenposten. 06.11.1993. 
  10. ^ Groruddalen.no, 25. april 2004: Tveita-gjengen er død
  11. ^ Nettavisen, 17. februar 2006: Fikk oppdrag av Toska-venn[død lenke]
  12. ^ Hallingdølen, 1. oktober 2009: Frå Tveita til Nokas Arkivert 5. oktober 2009 hos Wayback Machine.
  13. ^ Dagsavisen, 2004: En Tveita-gutts skjebne Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.
  14. ^ En Tveita-gutts skjebne Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine., Dagsavisen, publiseringsdato ukjent
  15. ^ Ved postkassene, Medlemsblad for Hellerud historielag, nr. 1, 2010 Politi og røver på Tveita. Fra guttestreker til sjokkbrekk.
  16. ^ Verdens Gang, 7. juni 2001: Drapsdømt rømling pågrepet
  17. ^ Drammens Tidende, 6. oktober 2004: Vil hjelpe innsatte[død lenke]
  18. ^ Tor-Erling Thømt Ruud, Dennis Ravndal, Jarle Grivi Brenna (17. januar 2011). «Millehaugen fengslet halve livet». VG. Besøkt 24. april 2020. «Det var kamerat og lederen for Tveita-gjengen som skaffet våpenet.- Vi tenkte ikke på følgene. Vi trodde ikke at noe skulle skje. Jeg tror det var et uhell, sier Tonny Caspersen.» 
  19. ^ «Vil slå til mot rike hjem». VG. 17. november 1999. 
  20. ^ Nettavisen, 29. september 2004: Jeg forsøkte å stanse ranet.
  21. ^ Gunnar Hultgreen (31. desember 1996). «Advokatfest bak «lås og slå»». Dagbladet. s. 19. «Det mest oppsiktsvekkende er et fotografi av Fridtjof Feydt, sammen med Pål Enger, William Åsheim og Morten Sølvberg - alle tidligere utpekt av politiet som sentrale personer i den såkalte Tveita-gjengen.» 
  22. ^ «Vil slå til mot rike hjem». VG. 17. november 1999. «Dømt for flere såkalte sjokkbrekk. Var også tiltalt for tyveriet av «Skrik», men lagmannsretten frifant ham. Siktet for millionranet i Kreditkassens filial på Fornebu. Ble pågrepet i Costa Rica mistenkt for å ha deltatt i en kokainliga. Er nå utlevert til Norge og soner en dom for vinningskriminalitet.» 
  23. ^ Nina Johnsrud (5. desember 2006). «Et skjebnesvangert drap». Dagsavisen. Besøkt 18. november 2019. «Sin kone traff han i Costa Rica der han selv ble fengslet i en kokainsak på slutten av 90-tallet. Ellingsen greide å betale seg ut av fengselet og gjorde seg legendarisk da han ble smuglet ut av landet gjennom jungelen.» 
  24. ^ Thomas D. Bazley (2010). Crimes of the Art World. Greenwood Publishing Group. s. 25. ISBN 9780313360473. «Further investigation by the Norwegian police determined that their original suspect, Pal Enger, was in fact the ring leader and it was he and 18-year-old William Aasheim who actually committed the burglary....In January 1996 they were all convicted in a Norwegian court and were sentenced to prison as follows: Enger, six years, three months; Aasheim, three years, nine months....After they began serving their sentences, the thieves, with the exception of Enger, had their convictions overturned by a Norwegian Appeals Court that found the testimony of the undercover Scotland Yard detectives was not admissible because they entered Norway using false identities.» 
  25. ^ Astrid Meland, Jon R. Hammerfjeld (12. februar 2004). «Ti år siden «Skrik»-tyveriet». Dagbladet. Besøkt 18. november 2019. 
  26. ^ «Etterlyst». VG. 24. november 2001. Besøkt 18. november 2019. 
  27. ^ Ralf Lofstad (20. mars 2006). «Williams venner stakk av da han ble skutt». Dagbladet. Besøkt 18. november 2019. 
  28. ^ Jon Martin Larsen (8. februar 2004). «Døde i kuleregn». Romerikes Blad. s. 12. «Begge skal ha en fortid i Oslos mest fryktede gjeng - Tveitagjengen - som utviklet seg fra å være en kameratgjeng til å bli en hardt belastet kriminell gruppe.» 
  29. ^ Nina Johnsrud (5. desember 2006). «Et skjebnesvangert drap». Dagsavisen. Besøkt 18. november 2019. «Bare helga før hadde William Ellingsen besøkt Toska. Der skal han ha deltatt i et mislykket og avbrutt ransforsøk mot Nokas.» 
  30. ^ Inge D. Hanssen (26. oktober 2006). «NOKAS-ranere fikk sykepenger». Dagbladet. s. 12. «To av dem som urettmessig skal ha mottatt sykepenger, er døde. Den ene er Toska-vennen William Ellingsen.» 
  31. ^ Kjetil Mæland (29. januar 2007). «Fikk to millioner i sykelønn». Nettavisen. Besøkt 18. november 2019. 
  32. ^ Elin Davidsen (17. august 2005). «- Det er en spesiell situasjon». Dagbladet. Besøkt 18. november 2019. 
  33. ^ Aftenposten, 01.09.2004: Tror bakmenn selger ferdige ransopplegg.
  34. ^ «Toska: - Uskyldige dømt». Aftenposten. Besøkt 5. desember 2015. 
  35. ^ Jørgen Tangnes (14. mars 2006). «Forvaring av raner splitter Høyesterett». Dagbladet. s. 8. 
  36. ^ Østli, Kjetil Stensvik (2009). Politi & røver. Cappelen Damm. ISBN 9788204134264. 
  37. ^ Arild M. Jonassen (28. februar 2006). «En skandale». Aftenposten. Besøkt 5. mai 2017. 
  38. ^ Arild M. Jonassen (22. februar 2006). «Råttent spill». Aftenposten. s. 7. 
  39. ^ Heidi Schei Lilleås (11. januar 2008). «Munch-dom opphevet». TV 2. Besøkt 5. mai 2017. 
  40. ^ Heidi Schei Lilleås (14. juni 2007). «TV 2-ekspert planla ransbok». Nettavisen. Besøkt 5. mai 2017. [død lenke]
  41. ^ Kjetil Mæland (25. september 2008). «Juryen sa ja - dommeren sa nei». Nettavisen. Besøkt 5. mai 2017.