Tveita Senter
| Tveita Senter | |||
|---|---|---|---|
 Tveita Senter i 2010 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Tvetenveien 150 | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Tveita | ||
| Sted | Oslo | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Kjøpesenter | ||
| Eier(e) | OBOS | ||
| Restaurert | 2003 | ||
| Kart | |||
 Tveita Senter 59°54′51″N 10°50′30″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (no) | ||
Tveita Senter er et av Oslos 15 største kjøpesentre, med en omsetning på 768 millioner kroner i 2008. Kjøpesenteret ligger på grensen mellom Alna og Østensjø Bydel, i Tvetenveien 150. Det er et godt tilbud av offentlig kommunikasjon, med både T-bane og fem ulike bussforbindelser. Tveita Senter eies av OBOS Forretningsbygg, som igjen eies av OBOS.
Tveita Senter ble gjenåpnet i 2003, etter en fullstendig ombygning av senteret både innvendig og utvendig. Senteret fremstår som et moderne senter,[klargjør] og er et av de største og mest komplette sentrene i området.[trenger referanse] Med 73 butikker finnes det blant annet post, bank, apotek, vinmonopol og dagligvare, og en andre etasje full av motebutikker. Senteret har høy aktivitet på dagtid, og i 2008 besøkte 3,5 millioner mennesker Tveita Senter.
Siden ombyggingen har senteret hatt en sterk omsetningsvekst og utvikling. I 2005 ble senteret nominert til Årets Kjøpesenterpris av Nordic Council of ShoppingCenter.
Forhistorie[rediger | rediger kilde]
Tveita Senter hadde i 1970-årene problemer med butikktyveri, unge voldsmenn og rusmiddelavhengige. Ledelsen ved senteret valgte i 1979 å ansette torpedoen Jan Kvalen som vaktmann for å rense kjøpesenteret for uønskede personer. Mens politiet lukket øynene, banket Kvalen opp dem som opponerte[trenger referanse]. Kvalen jobbet på Tveita Senter gjennom en 20-års periode, der det rundt ham vokste fram et beryktet, sterkt kriminelt belastet miljø, som ble kjent som Tveita-gjengen.[1][2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gunnar Hultgreen (23. november 2000). «Noen betaler for å få meg drept». Dagbladet.
- ^ Morten Møller Warmedal (september 1999). «Rettssikkerhet - politiets informanter» (PDF). SKUP. Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Offisielt nettsted
