Trubadur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den franske illustratøren Gustave Dorés (18321883) romantiske framstilling av trubadurer med harper som synger til korstogenes pris.
I den østerrikske kunstneren Hans Makarts oljemaleri Nymfe og trubadur fra rundt 1870 gjentas det romantiske myten om den omstreifende trubadur.

En trubadur er en sanger som framfører sine egenkomponerte viser. Ordet trubadur brukes i dag stort sett synonymt med visesanger, men ordet trubadur har historiske assosiasjoner som dertil signaliserer et omflakkende liv og en bohemsk, ikke-borgerlig livsstil.

Historikk[rediger | rediger kilde]

I egentlig forstand er trubadurene sangere som levde og virket i Oksitania, Katalonia og Italia mellom år 1200 og 1500. Trubadurene var ofte adelsmenn av herkomst som ofret seg for sangen og diktningen. Mange av dem vandret over store avstander, og de førte med seg nyheter og kulturell fornyelse. I alt kjenner vi navnet på cirka 400 trubadurer, og det er bevart om lag 3000 dikt etter dem. Som den første trubaduren regnes gjerne Vilhelm av Akvitania (Guillaume d'Aquitaine) (10711127), og det sørlige Frankrike som trubadurdiktningas utspring og kjerneområde.

Trubadurenes tekster handler for en stor del om ridderlig kjærlighet, og trubadurdiktninga hører avgjort med til høymiddelalderens høviske diktning. Tekstene kan virke stereotype i dag, men med melodi og framført med intensitet sto de for noe nytt som i samtida ble sterkt etterspurt.

Opphavet til ordet er omdiskutert. Noen vil føre opphavet tilbake til det arabiske tarrab, «å synge». Andre mener at det kommer fra det provençalske verbet trobar, som betyr «komponere», «finne (opp)». Dette ordet går igjen tilbake til vulgærlatin tropare, som er verbet til substantivet tropus – «trope». Følgelig skulle det franske trouver opprinnelig bety «å finne opp en trope». «Trope» var i middelalderen – foruten det retoriske eller litterære begrepet trope – også betegnelsen på en hymne skapt på grunnlag av liturgiske tekster.

Mens den høviske kjærligheten som er trubadurdiktningens emne hadde vært på moten i aristokratiske kretser i Frankrike gjennom hele 1100-tallet, går trubadurdiktningens versformer tilbake på kirkelig hymnediktning. På 1100-tallet skjedde det en fornyelse av den religiøse hymnediktninga i Akvitania, både tekstlig og melodisk. Også stilistisk viser hymnediktinga og trubadurdiktene mange felles trekk.

Se også[rediger | rediger kilde]