Olof Lagercrantz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olof Lagercrantz
Født10. mars 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hedvig Eleonora församling[2]
Død23. juli 2002[2][3][4]Rediger på Wikidata (91 år)
Lovö församling[2]
BeskjeftigelseSkribent, litteraturkritiker, lyriker, redaktør[5]
EktefelleMartina Ruin
FarCarl Lagercrantz
MorAgnes Hamilton
SøskenArvid Lagercrantz
Lis Asklund
Rutger Lagercrantz
Ebba Lönnroth
BarnMarika Lagercrantz
David Lagercrantz
NasjonalitetSverige
SpråkSvensk[6][7]
UtmerkelserAniara-prisen (1986)
Karlfeldt-prisen (1988)
Lotten von Kræmers pris (1995)

Olof Lagercrantz (født 10. mars 1911 i Stockholm, død 23. juli 2002 samme sted) var en svensk forfatter, kritiker, litteraturviter og avismann. Sammen med William Heinesen delte han Nordisk råds litteraturpris i 1965. Lagercrantz fikk prisen for boka Från helvetet till paradiset.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Olof Lagercrantz var sønn av bankdirektør Carl Lagercrantz og grevinne Agnes Hamilton. Hun medstammet i direkte nedstigende ledd fra skalden Erik Gustaf Geijer og han var datter til Hugo Hamilton.

Olof Lagercrantz vokste opp i Falköping i Västra Götalands län. Den tid han tilbragte i Falköping ble formørket av morens depresjonssykdom og senere også av en søsters selvmord. Olof Lagercrantz var bror til Ebba Lönnroth, forfatteren Lis Asklund og professor i medisin Rutger Lagercrantz [8], og halvbror til Arvid Lagercrantz.

Han var far til skuespilleren Marika Lagercrantz og forfatteren David Lagercrantz, morbror til litteraturviteren Lars Lönnroth og riksdagspolitikeren Johan Lönnroth.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Han debuterte i 1935 med diktsamlingen Den döda fågeln. I perioden 194051 var han kulturjournalist i Svenska Dagbladet. Mellom 1951 og 1960 kultursjef i Dagens Nyheter. Fra 1960 til 1975 var han sjefredaktør i samme avis.

Lagercrantz var en meget innflytelsesrik kritiker og spaltist i sin samtids Sverige. Han skrev forfatterbiografier over flere av Sveriges største forfattere, flere disse er blitt stående som viktige verker i litteraturvitenskapen. Dette gjelder særlig Strindberg-biografien August Strindberg (1979) og portrettet av Lagercrantz venn Gunnar Ekelöf Jag bor i en annan värld men du bor ju i samma (1994). I 1965 mottok han Nordisk råds litteraturpris for sitt verk om Dante, Från helvetet till paradiset.

60- og 70-tallet uttrykte Lagercrantz et stadig sterkere politisk engasjement, og ble en toneangivende talsmann for den svenske kulturradikalismen. Han ble omdiskutert, særlig etter hans sterkt rosende reportasjer fra Sovjetunionen og Mao Zedongs Kina, samt hans delvis politisk betonede angrep på svenske ikoner som Ingmar Bergman, Astrid Lindgren og Evert Taube. I Sverige fant mange dessuten kombinasjonen av hans høyborgerlige og adelige bakgrunn med hans venstreradikale synspunkter provoserende.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur og artikler[rediger | rediger kilde]

  • Den döda fågeln – diktsamling (1935)
  • Den enda sommaren – diktsamling (1937)
  • Trudi – roman (1939)
  • Möten med bibeln – (1941)
  • Dikter från mossen – diktsamling (1943)
  • Om kärlek – (1946)
  • Fågelropet ur dimman – essays (1947)
  • Dagbok – prosatekst (1954)
  • Dikter och dagbok – dikt og prosatekster (1955)
  • Ensamheter i öst och väst – reiseskildringer (1961)
  • Linjer – diktsamling (1962)
  • Dikter 1935-1962 – diktsamling (1964)
  • Opinionslägen – (1968)
  • Tröst för min älskling – (1971)
  • Enhörningen – prosatekster (1977)
  • Min första krets – selvbiografisk prosa (1982) / Norsk oversettelse: Min første krets (1983)
  • Om konsten att läsa och skriva – essays (1985) / Norsk oversettelse: Om kunsten å lese og skrive (1988)
  • Ett år på sextiotalet – selvbiografisk prosa (1990) / Norsk oversettelse. Et år på sekstitallet (1991)
  • En blödande ros – dikt i utvalg (1991)
  • Mina egna ord – avisartikler i utvalg (1994)
  • Vårt sekel är reserverat åt lögnen – artikler 1934-1993 (2007)

Litteraturvitenskapelige arbeider[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Sveriges dödbok 1830-2020, oppført som Lagercrantz, Olof Gustav Hugo, besøkt 12. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID lagercrantzo[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Olof Gustav Hugo Lagercrantz, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lagercrantz-olof-gustav-hugo[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20181000736, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12059438f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12059438f.
  7. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20181000736, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ «Arkiverade kopian». Arkivert fra originalen 5. desember 2011. Besøkt 23. januar 2011.  Rutger Lagercrantz

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Tarjei Vesaas
Vinner av Nordisk råds litteraturpris
delt med William Heinesen

Neste mottaker:
Gunnar Ekelöf