Tomislav Nikolić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Tomislav Nikolić
Томислав Николић
Født 15. februar 1952 (57 år)
Jugoslavia Kragujevac det tidligere Jugoslavia
Ektefelle Dragica (2 sønner)
Yrke anleggsingeniør
serbisk politiker

Tomislav "Toma" Nikolić (serbisk: Томислав Николић) (født 15. februar 1952) er en serbisk politiker og den nåværende lederen av Det serbiske radikale partiet. Han overtok vervet etter at Vojislav Šešelj, er stil til rette for krigsforbrytelser ved Krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia. Han var også leder av det serbiske parlamentet mellom 8. og 13. mai 2007, noe som gjorde han til den parlamentslederen med kortest tjenestetid[1][2] Nikolić har (pr 2005) publiser 13 bøker, de aller fleste av disse om politikk.

Innhold

[rediger] Bakgrunn

[rediger] Tidlig liv og familie

Nikolić ble født i Kragujevac i det tidligere Jugoslavia. Han og hans kone Dragica har to sønner, Radomir og Branislav. [trenger referanse]

[rediger] Yrkeskarriere

Han ble en anleggsingeniør, og arbeidet i selskapet "Žegrap". Han ledet konstruksjonen av jernbanen mellom Beograd og Bar i Montenegro, sammen med andre arbeider i Majdanpek, Priboj, Prijepolje, Trebinje, Beograd og andre steder i det tidligere Jugoslavia. Han ledet investeringsavdelingen i selskapet "22. decembar" for 12 år. Han var så teknisk direktør for de kommunale anleggene i Kragujevac.

[rediger] Politisk karriere

23. januar 1991 ble han et medlem av Det serbiske radikale partiet (SRS). Nikolić ble snart valgt til visepresident i partiet. Nikolić ble valgt inn i det serbiske parlamentet siden 1991, den eneste der, som har vært gjenvalgt siden. Under regimet til Slobodan Milošević ble han og Vojislav Šešelj dømt til tre måneder i fengsel som han satt i Gnjilane.

I mars 1998 gikk i koalisjon med SPS og Nikolić ble visepresident i Serbia, og ved slutten av 1999 også visepresident i det tidligere Jugoslavia. Nikolić deltok i det serbiske presidentvalget i 2000, og ble nr. 3 bak Vojislav Koštunica og Slobodan Milošević.

[rediger] Presidentvalget i Serbia 2004

Nikolić var også presidentkandidat i det serbiske presidentvalget i 2004. I den første runden fikk han 30.1% av stemmene og Boris Tadić fikk 27.3%. I den andre runde avholdt 27. juni vant Tadić valget med 53.7% av stemmene[3] mot Nikolićs 45.4%.

[rediger] Presidentvalget i Serbia 2008

Nikolić stilte på nytt som presidentkandidat i 2008, igjen ble hans hovedmostander den sittende presidenten Boris Tadić. I den første runden avholdt 20. februar 2008 fikk Nikolić 39,4% av stemmene, mens Tadić fikk 35,4%.

I den andre valgomgangen fikk Tadić 51% av stemmene mot Nikolić 49%, og Nikolić erkjente nederlaget samme kveld i en tale til sine tilhengere[4]

[rediger] Nyvalg i Serbia

Dyp uenighet innad i koalisjonsregjeringen om forholdet til EU, sammen med problemene som Kosovos uavhengighetserklæring medførte, endte med at statsminister Koštunica ga opp og kunngjorde sin avgang.[5] Det som fikk regjeringen til å kollapse, var en stor intern uenighet om et resolusjonsforslag fra det radikale partiet med betingelse for nye samtaler med EU, som krevde at anerkjennelsene av Kosovo ble trukket helt tilbake og at planene om å sende nye europeiske politifolk og jurister til Kosovo ble avlyst. Koštunica og hans parti, Demokratska stranka Srbije, støttet forslaget, mens president Boris Tadić og hans parti, Det demokratiske parti var imot det. Tadić ville fortsette med forhandlingene med EU, helt uavhengig av Kosovo. Selv om også presidenten var sterkt imot Kosovos uavhengighetserklæring.[5]

Nyvalget i Serbia ble avholdt 11. mai 2008 og Alliansen For et europeisk Serbia med bl.a partiet til Tadić og Srpski Pokret Obnove, ledet av Vuk Drašković, vinner uventet valget med 38,7% av stemmene, og vant 17 nye mandater i parlamentet. Det serbiske radikale partiet og Nikolić gjør et dårlig valg, trass i det forutgående meningsmålingene og får 29,1% av stemmene og 77 mandater (en tilbakegang på 4 mandat).

Nikolić ville imidlertid ikke umiddelbart godta at han hadde tapt regjeringsmakten, og uttalte «Det eksisterer en klar mulighet for en koalisjon som ikke inkluderer Tadics Demokratiske parti».[6]

[rediger] Påstander om krigsforbrytelser

I 2005 ba "Humanitarian Law Center" om en etterforsking av krigsforbrytelser i landsbyen Antin i det østre Slavonia i Kroatia foretatt i August 1991. Overlevende av massakren hevdet at den ble utført av medlemmer av den frivillige serbiske enheten «Šešeljs følgesvenner», blant dem de nevnte var Tomislav Nikolić. Inspirasjonen for en slik påstand, kom bl.a fra tidligere uttalelser fra Nikolić om sin involvering i Jugoslavia-krigene. Han fikk en medalje (chetnik voivode) av Vojislav Šešelj for å «vise ved eksempel hvordan en skulle slåss for de serbiske ideen i slagene i Slavonia»[7]

Mistanken om at Tomislav Nikolić hadde deltatt i drapene på sivile i Antin, ble først tatt opp av Žarko Korać, parlamentsmedlem i Serbia, som først avslørte dataene om Antin-massakren i et intervju med Radio Free Europe (RFE) i juni 2005. Samme måned, avslørte Vladimir Popović, den tidligere lederen for regjeringens kommunikasjonsbyrå, flere detaljer til B92 Insajder, og sa at han hadde hørt om saken fra Jovica Stanišić, tidligere serbisk sikkerhetssjef. [8] Nataša Kandić, en menneskerettighetsaktivist, skrev i et offentlig brev at hun var i besittelse av bevis som indikerte at Tomislav Nikolić hadde personlig deltatt i drapene på eldre mennesker i Antin.[9]

Tomislav Nikolić har aldri benektet påstandene om at han var stasjonert i Antin på den tiden massakren skjedde, men har uttalt at det ikke var noen sivile tap i landsbyen og at han aldri avfyrte så mye som en kule. [10]

[rediger] Referanser

  1. ^ Nikolic elected as Serbian parliament speaker People's Daily Online
  2. ^ Serb radical quits as speaker Al Jazeera
  3. ^ Sabrina Petra Ramet and Vjeran Pavlaković. Serbia Since 1989: politics and society under Milošević and after. Page 117.
  4. ^ Aftenposten: Erkjenner valgnederlag, 3. februar 2008
  5. ^ a b Dagsavisen: Serbia ved veiskillet, 11. mars 2008
  6. ^ VG: Nekter å erkjenne nederlag, 12. mai 2008
  7. ^ The Humanitarian Law Center demands investigation of the war crimes in Antin Greek Helsinki Monitor
  8. ^ Jovica Stanisic: Tomislav Nikolic je pobio desetak baba B92
  9. ^ Proofs of the Crimes in Antin in 1991 and of the responsibility of Tomislav Nikolić and the Yugoslav National Army Greek Helsinki Monitor
  10. ^ Intervju: Tomislav Nikolić 15.6.2005. Kurir

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Tomislav_Nikoli%C4%87»
Personlige verktøy
Opprett en bok