Tom Nielsen

Tom Nielsen (1892–1962) var en britisk konsul og etterretningsmann, kjent for sitt engasjement under andre verdenskrig. Nielsen er mest kjent for sin rolle ved SOE-kontoret i Stockholm, hvor han var stasjonert og hadde ansvar for saker som gjaldt Norge for den britiske sabotasjeorganisasjonen Special Operation Executive (SOE).

Før krigen ble Nielsen immatrikulert ved University of Cambridge i 1911, kvalifiserte seg for diplomatisk tjeneste og tjenestegjorde som britisk visekonsul i Ålesund fra 1916 til 1919. Han hadde også diverse oppgaver knyttet til Russland, Slesvig, Paris, og Romania i årene 1919–1923.

På ukjent vis involverte han seg i britisk etterretningstjeneste i perioden fram til slutten av 1930-tallet.

Under krigen vendte Nielsen tilbake til Norge i 1939 og ble tilknyttet Norske Shell før han ble britisk konsul i Skien og Petsamo i Finland. I 1941 ble han stasjonert i Stockholm, der han fungerte som underdirektør i Shell og samtidig hadde diplomatisk status som konsul tilknyttet den britiske legasjonen.

Nielsen kom snart under mistanke fra det svenske sikkerhetspolitiet (Säpo) for å drive etterretningsvirksomhet, spesielt i samarbeid med nordmenn knyttet til den norske legasjonen i Stockholm og norske flyktninger. Han ble også identifisert som en tidligere agent i den britiske etterretningstjenesten under første verdenskrig. En del av SOEs operasjoner i Stockholm ble utført fra dekkfirmaet Berg & Co. Den britiske majoren Andrew Croft ble nevnt av Säpo som sjef og ansvarlig for operasjoner i Norge. Imidlertid ble også Tom Nielsen observert som en ansatt i firmaet i 1942. Gunnar Sønsteby uttalte seg at samarbeidet mellom britiske og norske styrker i Stockholm gikk utmerket, mye takket være Ellingsens ledelse.

SOE i Stockholm koordinerte oppdrag i Norge, etablerte dedikerte kurerruter, men hovedsakelig håndterte agenter som ble sendt til Norge fra England. Etter fullføring av oppdrag flyktet disse agentene til Sverige. SOEs norske avdelingskontor i Stockholm opprettholdt tett kontakt med det norske legasjonens militærkontor Mi4 i den svenske hovedstaden. Daniel Ring var først ansvarlig, etterfulgt av Sverre Ellingsen i 1943. Mi4 hadde primært ansvar for Milorg når det gjaldt forsyninger og finansiering.

Nordmenn som tjenestegjorde for Special Operations Executive (SOE) og etter sabotasjeoperasjoner i Norge søkte tilflukt i Sverige. SOE-kontoret ga dem nødvendig støtte, inkludert mat, lommepenger, husly og assistanse for reisen videre til Storbritannia. I Nielsens tjeneste ble nordmennene kjent med ham under kodenavnet "Onkel". To kvinner som jobbet under Nielsen, først Ann Waring og fra 1943 Ida Bernardes, ble referert til som "Tante". Ida Bernardes, tidligere Lindebrekke, var gift med George Bernardes, en tidligere britisk visekonsul i Haugesund involvert i etterretningsarbeid. Han ble alvorlig såret under kamphandlinger ved Åndalsnes i april 1940. I 1947 giftet Ida Bernardes seg med Max Manus (senere kjent som Tikken Manus), en av de mange agentene som Tom Nielsens SOE-kontor tok vare på etter deres ankomst fra Norge til Stockholm. Gunnar Sønsteby nr.24 var også ofte innom SOE-kontoret i Stockholm

Etter krigen fortsatte Nielsen sin tjeneste i det britiske utenriksdepartementet og avanserte til offiser av tredje grad i Branch B i 1951. Han gikk av med pensjon i 1956 og ble tildelt Order of the British Empire for sitt bidrag under krigen. Tom Nielsen døde i 1962.

Kilder

• Dahlø, Rolf (2001). Skjebnetråder. En historie om ukjente krigere
• Tom Nielsens p-akt 2727 i Sapo-arkivet, Riksarkivet i Stockholm
• SOE office and staff organisation in Stockholm 1941-45, National Archives Kew London, HS 2/262
• Sønsteby, Gunnar (1996). Rapport fra "Nr 24". Orion. ISBN 8245801534. 

Autoritetsdata