Tind Hallkjellsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tind Hallkjellsson (norrønt Tindr Hallkelsson) var en islandsk skald som var aktiv i siste halvdel av 900-tallet, kanskje født ca. 950 og død ca. 1015, blant annet som hirdskald for ladejarlen Håkon Sigurdsson i Trøndelag.

Tind opptrer i Heiðarvíga saga og har en mindre rolle i Harðar saga.

Slekt og liv[rediger | rediger kilde]

Tind var sønn av Hallkjell Roskjellsson på Gilsbakke oppe i Kvitåsiden på Island og Turid Dylla, datter av en Gunnlaug. Han var bror til Illuge Svarte på Gilsbakke som var den mektigste høvdingen i Borgarfjord ved siden av Torstein, sønn til Egil Skallagrimson. Illuge er far til flere sønner, og en av dem er Gunnlaug som blir kjent som den strie skalden Gunnlaug Ormstunge. Tind er altså onkelen til den kjente Gunnlaug. Både Tind som Illugi var de femte menn fra forfaren og skalden Brage Boddasson.[1] Tind ble antagelig født på midten av 900-tallet, kanskje en gang rundt 950. Det første som kjennes om Tind er at han i sammen med broren Illuge overfalt en Músa-Bölverkr på Hraunsáss ettersom denne hadde drept en tredje bror av dem.

Tind Hallkjellsson var tilstede ved slaget i Hjørungavåg og diktet om det etterpå.

Dernest er Tind i Norge hos Håkon jarl under slaget i Hjørungavåg mot en dansk invasjon av Norge, støttet av de fryktede Jomsvikingene. Det samme var skalden Einar Skålaglam. Mindre sannsynlig er nok informasjonen i en lite pålitelig saga som forteller at Tind skal ha vært i Norge allerede under kong Harald Gråfell. Etter slaget dro Tind tilbake til Island sammen med Tord Kolgrimsson fra Ferstikla og at Tind straks red hjem til farens gård Hallkjellstad (Hallkelsstaðir).

Det sistes som høres om ham er hans deltagelse i slaget på Hede i 1015, som beskervet i Heiðarvíga saga (Saga om slaget på Hede) hvor han skal kjempet drabelig, men synes å ha blitt dødelig såret. Han nevnes aldri siden. Tind fikk to døtre: Jóreiðr og Hallveig. Fra den siste stammer Brandr prior hinn fróðe. Tind fikk også en sønn, Torvald som ble bestefar til skalden Gils.

Tind var nok en meget ansatt mann som kom fra en betydelig ætt, for sin skaldekunnskap, for sin reisevirksomhet og for sin egen kraft og rådekraft. Noen av håndskriftene i Heiðarvíga saga kaller ham for «den tapre».

Skaldeskap[rediger | rediger kilde]

Det er etterlatt to lausavísur av ham i Heiðarvíga saga, kvedet rett etter slaget ved Hede, på selve valen av den liggende og sårete Tind. Disse handlet om kampens utfall og om mannefallet.

Som skald utmerket han seg med kraft og friskhet, foruten fullkomne kjenninger. Om hans hylningskvad til Håkon jarl nevner Fagrskinna uttrykkelig at «hvori meget fortelles om Jomsvikingene og deres kamp». Det er altså kvedet kort tid etter slaget. Det som er tilbake av diktet er innarbeidet i den yngste bearbeidelse av Jomsvikingenes saga og versene beskriver jomsvikingenes reise til Norge, om Håkon jarls forberedelse og heftige motstand, samt om selve kampen i Hjørungavåg, stormen og dens enkelheter. Fragmenter fra skaldekvadet er foruten Jomsvikingernes saga, også bevart i Snorre Sturlasons Olav Tryggvasons saga og Den yngre Edda:

Det var ikke som når vakker
viv med myke armer
reier ei seng til jarlen
- larmen steig med striden -,
den gang Odins-skjorta,
smidd av blanke ringer,
han reiv av seg. Ryddet
ble sjøkongens ridehester.
Der på sanden blåste
serken sund for jarlen,
vevd av sterke ringer.
Av slikt bærer han merke.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Jónsson, Finnur:Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, København, G.E.C Gads forlag, 1923.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ætten går slik: Brage Boddasson (forfatteren av Ragnarsdråpa); Arinbjørn herse; Lofthæna Arinbjarnardóttir; Hrosskell Þorsteinsson; Hallkjell Roskjellsson; Illugi og Tind.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]