Heiðarvíga saga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Heiðarvíga saga eller Víga-Styrs saga og Heiðarvíga («Sagaen om slaget på Heien»[1]) er en islendingesaga fra ca 1200. Historien foregår ca år 1000 og handler om Egil Skallagrimsons etterkommere. Sagaen regnes vanligvis som den eldste av sagaene[1][2], og har blitt beskrevet som «a rather rough-hewn and old-fashioned work.»[3]

I den første halvdelen av sagaen handler det om at drapsmannen Styr (Viga-Styr) blir drept av en ung mann som hevner sin far, og om alle konsekvensene av Styrs død. I den andre halvdelen skildres en kamp mellom to bygdelag, mellom folk fra Borgarfjörður og Húnavatnssýsla, kjent som «slaget på Tvídægra-heia» og datert til 1014.

Det eneste kjente manuskriptet av sagaen gikk tapt i Københavns brann i 1728, og sagaen er rekonstruert etter minnet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Fredrik Paasche. Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen. Aschehoug, 1924. Kapitlet «Ættesagaen» s 310-344
  2. ^ Alison Finlay. «Two Borgfirðinga sögur: the oldest or the youngest Íslendingasögur?» I: Sagas & Societies / Section 5: Sagas and Manuscripts ; 2, 2004
  3. ^ Fornrit 2011, forlagspresentasjon av samleutgave av sagaene (pdf)
Eksterne lenker