Tibet (bok)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En statue av Milarepa i Gyantse, Tibet.
De fleste tekstene i boken er fra 600- til 1400-tallet. Et unntak er en kort profeti fra 1931 av Thubten Gyatso (bildet), den 13. Dalai Lama.

Tibet er en bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter, redigert av Per Kværne og utgitt i 2005. Boken inneholder tekster fra tibetansk buddhisme, bøn og noen andre mytiske tekster fra Tibets historie.

Tibetansk buddhisme er en retning innenfor mahayanabuddhismen. Den er kjent for et omfattende klostervesen og er basert på en kombinasjon av mahayana- og vajrayanaelementer. Tibetansk buddhisme utviklet på 700- og 800-tallet i løpet av forskjellige oversettelsesperioder av mahayana- og vajrayanatekster fra India. Import av buddhistisk kultur og tro skjedde samtidig med framveksten av en fastere statsdannelse i Tibet, og behovet for å utvikle en stedegen skriftkultur.

Bøn var den opprinnelige religionen i Tibet, før buddhismen ble innført på 700-tallet. Religionen samsvarer i vår tid i uttrykk og innhold med tibetansk buddhisme, men dens tilhengere, som kalles bonpo, oppfatter seg som representanter for en religiøs tradisjon som er eldre enn buddhismen.

Innhold[rediger | rediger kilde]

  • Tre korte tekster fra en før-buddhistisk kultur, ca 600-800-tallet, blant annet om landets første konge: Nyatri Tsenpo
  • Utdrag fra Zermig, en tekst fra 1000-tallet som forteller om bøns grunnlegger Tönpa Shenrap
  • Tekstene Kongedynastiets klare speil og Den forkynte åpenbaring som gir en mytisk-teologiske skildring av oppkomsten av det tibetanske kongedømmet, sett fra hhv et buddhistisk og et bøn-synspunkt
  • En profeti av Thubten Gyatso (bildet), den 13. Dalai Lama, som av ettertiden tolkes som et varsel om kommunist-Kinas strenge politikk overfor Tibet
  • Tre påkallelser av bøn-guddommer, med bønn om hjelp. Slike folkelige påkallelser finnes i flere buddhistiske kulturer i Asia.
  • Utdrag fra Gesareposet, et mytisk-religiøst epos om kong Gesar av Ling
  • De to tekstene Den store fullendelse og Innføringen i den høyeste sannhet, som begge er hentet fra den kontemplative dzogchentradisjonen i bøn.
  • Utdrag fra Bardo Tödröl (Den tibetanske dødeboken).
  • Tekster tilskrevet dikterhelgenen Milarepa (1040–1123)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]