Thiasos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dionysos og medlemmer av hans thiasos på en attisk svartfigurvase kratér-psykter (525–500 f.Kr., Louvre)

Thiasos (gresk: θίασος, thiasos) er et begrep i gresk mytologi og gresk religion i antikken[1] for den ekstatiske følget og prosesjonen til guden Dionysos, ofte avbildet som berusete ranglefanter. Mange av mytene om Dionysos er knyttet til hans ankomst i form av en prosesjon. Den fremste av disse var hans triumferende gjenkomst fra India som påvirket de symbolske begrepene til den romerske triumf, og ble fortalt i begeistrete detaljer i poeten Nonnos' epos Dionysiaka. I denne prosesjonen red Dionysos i en stridsvogn, gjerne trukket av store kattedyr som pantere, løver eller tigre.

De mest betydningsfulle deltagerne i thiasos var de kvinnelige tilhengerne av guden, mænadene, som gradvis erstattet de udødelige, overnaturlige nymfene. På gresk vasemaleri eller relieffer kan enslige kvinnelige figurer ble gjenkjent som tilhørende thiasos ved deres karakteristiske attributter som en lang stav, en thyrsos bestående av en fenikkel dekket med eføyblader og løv, og alltid med furukongler på toppen.

Dionysos' triumf på en fragmentarisk romersk mosaikk (200-tallet e.Kr., Tunis)

Andre deltagere i opptoget var ulike naturånder og demoner, blant dem silenere (eller menneskelige dansere utkledd som slike), store kunstige falloser, satyrer, og Pan. Falliske silenere er ofte vist dansende på vasemalerier.[2] Læreren til Dionysos er representert med den enkeltstående aldrende Silenos. Opptoget er noen ganger vist som ført fram for et sittende mottaker: de tragiske mennesker som ønsker vinen som gave velkommen. Dette mennesket er Ikarios av Athen eller Semachos, og hans datter Erigone.[3] I dette dionysiske triumftoget kunne gudinnen Ariadne tidvis ride sammen med Dionysos som hans kvinnelige ledsager. Herakles fulgte thiasos for en kort tid etter hans nederlag i en drikkekonkurranse mot Dionysos.

Françoisvasen fra 500-tallet f.Kr. er Dionysos fulgt i prosesjonen av horere, gudinner for årstidene.[4] Andre kjente kunstbeskrivelser er Det store sølvfatet fra Mildenhall-kostbarhetene, Lycurgosbegeret, og i renessansens maleri Bacchus og Ariadne av Tiziano. Dionysosprosesjoner fortsatte å være et populært emne i romersk kunst, særlig relieffer og på sarkogfagpaneler.

Annen thiasoi[rediger | rediger kilde]

Maritim thiasos som viser bryllupet Poseidon og Amfitrite (100-tallet f.Kr.)

Maritime thiasos avbildet Poseidon og hans følge. Et originalt verk av skulptøren Skopas på dette temaet ble tatt til Roma hvor det gikk tapt,[5] men scenen er hyppig gjentatt i romersk kunst i små dekorative relieffer og på store sarkofagpanaler til omfattende mosaikker.

Mer generelt var thiasoi var et hvilket som helst religiøst opptog til de tallrike kultene i antikkens Hellas som var beskyttet av loven.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kerenyi, Karl (1976): Dionysos: Archetypal image of indestructible life, s. 123, observerer at «den ekstatiske gruppe bakkantinnene og opphissete mannlige naturguder i en tilstand av opphøyd zoë ... er ikke reflektert i minoisk kunst.»
  2. ^ Kerenyi, Karl (1976): Dionysos: Archetypal image of indestructible life, eksempler vist her er vase fra 500-tallet f.Kr. i figur 39/A og B.
  3. ^ Se Kerenyi (1976), kapittel IV: «The Myths of Arrival».
  4. ^ Detaljert illustrert i Kerenyi (1976), fig. 37.
  5. ^ Lattimore, Stephen (1976): The Marine Thiasos in Greek Sculpture, (University of California); utvidet omtalt av A. F. Stewart i American Journal of Archaeology 82.2 (Våren 1978:261-262).
  6. ^ For eksempel thiasos i Athen undersøkt av Tod, Marcus N. (1906): «A Statute of an Attic Thiasos» i: The Annual of the British School at Athens 13 (1906/07:328-338).