Multipleksing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Innenfor telekommunikasjon, er multipleksing (MUX-ing) det å kombinere to eller flere informasjonskanaler i en felles transmisjonsmedium ved å bruke maskinvare kalt en multiplekser (eller MUX). Det motsatte av dette er kjent som demultipleksing eller invertert multipleksing.

George O. Squier (18631934) oppfant prinsippet i 1910 ved å bruke en bærefrekvens til å kombinere flere telefonsignaler i én telefonlinje.

I elektronisk kommunikasjon, er de to basisformene av multipleksing tidsdelt multipleksing (TDM)) og frekvensdelt multipleksing (FDM). Innenfor optisk kommunikasjon kalles analog FDM bølgelengdemultipleksing, ofte omtalt med den engelske betegnelsen wavelength division multiplexing (WDM).

Innenfor koding av videosignaler er multipleksing prosessen med å kombinere flere lyd- og/eller bildestrømmer i en signalstrøm. Det motsatte av dette, å dele strømmene inn i sine opprinnelige separate signalstrømmer, er kalt demultipleksing.

Innenfor spektroskopi er uttrykket brukt i en sammenheng til å indikere at et eksperiment er utført med en blanding av flere frekvenser på en gang og at resultatet ble avdekket etter bruk av Fouriertransformasjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]