Suomi-neito

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Finsk nasjonalistisk postkort med Suomi-neito, Finlands jomfru, personifikasjon for Finland, i finsk landskap med Finlands flagg.
Finlands landegrenser på kartet kan minne om formen på en kvinne med kjole, hode og oppstrakt arm. Denne kartfiguren har også blitt kalt Suomi-neito. Kartet viser Finlands grenser mellom 1920 og 1940 da figuren hadde to oppstrakte «armer».

Suomi-neito eller Finlands mö, finsk og svensk for «Finlands møy», «Finlands jomfru» eller «Den finske jomfruen», er en poetisk, kvinnelig nasjonalpersonifikasjon for Finland.

Finlands jomfru kan også henvise til Finlands landegrenser på kartet, som i formen kan minne om en kvinne med arm (to armer før våpenhvilen i Moskva 1944), hode og kjole.

Beskrivelse og historikk[rediger | rediger kilde]

Suomi-neito blir gjerne framstilt som en ung kvinne som er blond (eventuelt med fletter), blåøyd og barbeint. Hun er gjerne iført kjole som enten er hvit eller i nasjonalfargene blå og hvit. Hun kan også bære «historisk» nasjonaldrakt. Opprinnelig ble hun ofte kalt «Aura» etter Aura å som har munning ved Åbo, som lenge var Finlands læresete. Aura forekommer for eksempel i Pehr Henrik Lings dikt Gylfe fra 1810 og hos Johan Ludvig Runeberg som betegner Kungliga Akademien i Åbo «Auras lärosalar».

Finskemøya er et romantisk, allegorisk nasjonalsymbol på samme måte som Mor Norge for Norge, Moder Svea for Sverige, Britannia for Storbritannia, Marianne for Frankrike og Columbia for USA.

Annet[rediger | rediger kilde]

Den finske modellen Armi Kuusela (født 1934) vant skjønnhetskonkurransen Suomen Neito i 1952. Seinere samme år ble hun Miss Universe.

Suomen Neito er en finsk skjønnhetskonkurranse. Den viktigste nasjonale tevlingen er imidlertid Miss Suomi. I 1952 vant Armi Kuusela (født 1934) Suomen Neito. Hun ble seinere Miss Universe.

Også Lotta Svärd er en ungdommelig kvinnefigur som har fått representere finsk nasjonalisme på 1900-tallet. Hun er hovedperson i et dikt i Johan Ludvig Runebergs nasjonalepos Fänrik Ståls sägner fra 1860. I diktet er Lotta soldatkona som følger mannen i finskekrigen 1808-1809, og fortsetter som sykepleier på slagfeltet etter at mannen har falt i kampen. Skikkelsen ga navn til den paramilitære hjelpeorganisasjonen Lotta Svärd-organisasjonen i Finland 1920-1944 og tilsvarende lottebevegelser i Skandinavia, deriblant Norges Lotteforbund.

Av nasjonaldyr regnes brunbjørn som nasjonalsymbol for Finland. Finlands jomfru er framstilt med en bjørnefell knyttet om livet og dyrehodet som en hette på Walter Runebergs kvinnefigurer ved soklene på monumentet over nasjonalskalden Johan Ludvig Runeberg, reist i Esplanadparken i Helsinki 1885, og på monumentet av Aleksander II av Russland, reist på Senatstorget i samme by 1893.

Se også[rediger | rediger kilde]