Columba av Iona
| Columba av Iona Munk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 521 Gartan, Donegal, Irland | ||
| Død | 9. juni 597 Iona, Skottland | ||
| Beskjeftigelse | Munk, misjonær  | ||
| Embete | |||
| Far | Feidhlimidh (?)[1] | ||
| Mor | Eithne of Leinster[1] | ||
| Nasjonalitet | Gaelic Ireland | ||
| Gravlagt | Iona | ||
| Medlem av | Irlands tolv apostler | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | Umiddelbart etter sin død | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke og Den ortodokse kirke | ||
| Festdag | 9. juni | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Irland, mot sinnssykdom, mot oversvømmelser | ||
| I kunsten | Munkekutte, ofte feilaktig i benediktinerdrakt. | ||
Columba (også kalt Columcille, «Kirkens due»; født ca. 521 i Gartan i Donegal, Irland, død 9. juni 597 på Iona, Hebridene) var en katolsk misjonær og klostergrunnlegger.
Tidlig liv[rediger | rediger kilde]
Columba var av kongelig slekt, i O'Neill-klanen. Hans opprinnelige navn var enten Colum (= due) eller Chrimthann (= rødrev).[2] Hans mor Ethne skal ha nedstammet fra kong Cathoair Mór i Leinster. Hans far Fedilmidh var oldebarn av helten Niall Noígiallch (= Njål av de ni gisler). Det ble tidlig bestemt at Columba skulle bli prest, og han ble derfor sendt til en prest for å få en passende oppdragelse. Etter utdannelse i Moville ble han ordinert til diakon, og fortsatte så utdannelsen i Leinster.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han studerte så videre under Finnian av Moville og Finnian av Clonard, to av tiden fremste lærere. Columba ble antagelig ordinert til prest i Clonard før han reiste til klosteret i Glasnevin for å bosette seg der.
I 543 ble klosteret rammet av pest, og munkene ble derfor spredd. Det ser ut til at Columba tilbragte omkring 15 år med å preke og undervise rundt omkring i Irland. Han grunnla i denne perioden klostre i Derry (546), Durrow (ca. 556) og antagelig i Kells.
Columba forlot Irland i 563. Senere ble det hevdet at dette var en botshandling for hans ansvar i et blodig slag to år tidligere. Det hadde oppstått en krangel med Finnian av Moville om eiendomsretten til en avskrift Columba hadde gjort av Finnians kopi av Hieronymus' psalter uten å ha innhentet tillatelse til dette. Kong Díarmait mac Cerbaill av Tara tok parti for Finnian, og i etterkant krenket han Columba videre ved å beordre en av munkens følgesvenner henrettet, attpåtil en prins. Columba skal da ha egget O'Neill-klanen til strid. I slaget ved Cúl Dreimne vant O'Neill-klanen; 3 000 falt i slaget. Historien oppsto en tid etter at Columba var død, og andre kilder oppgir at han egentlig forlot Irland enten fordi han ville være en «pilegrim for Kristus», eller fordi han ville hjelpe irer i utlandet. Hans sjelesørger, Molaise fra Devenish, påla ham den vanlige boten for å ha forårsaket kamp, nemlig eksil. Molaise skal ha bedt Columba om å forlate Irland for å omvende like mange sjeler som var omkommet ved Cúl Dreimne.[3]
Iona[rediger | rediger kilde]
I dagens Skottland var pikterne på dette tidspunkt fortsatt hedninger. I Argyll fantes det dog en del irske innvandrere som var kristne, og Columba dro til øya Hy utenfor sørvestkysten av Skottland. Hy ble gitt til ham av kong Conall mac Comgail av Dalriada som også var Columbas fetter, og Columba grunnla et kloster der. (Ifølge Beda var det derimot pikterkongen Brude som skjenket ham Hy, ikke fetteren.)[4] Hy fikk også nytt navn etter Columba; navnet betyr «due» på latin, og øya fikk navnet Iona, som betyr det samme på hebraisk.
Klosteret utviklet seg til et sentrum for keltisk misjon og kultur, og spilte en viktig rolle i kristningen av angelsakserne i det nordlige England.
Columba skal ha vært en dyktig seiler, og han reiste langs kysten for å misjonere. Han grunnla også flere klostre i området for å huse de mange nye munkene som sluttet seg til ham. Et av dem var på en øy kalt Hinba, som ikke er identifisert. Dit trakk Columba seg ofte tilbake for å leve en periode i stillhet.
I 574 ble han tilkalt fra Hinba for å krone Aedan av Dalriada, som var av irsk avstamning. Han vigslet ved anledningen to kirker i Inverness, men hans innsats i Skottland har blitt betydelig overdrevet i ettertiden. Hans fremste arbeidsområde var Nord-England.
Det er bevart tre dikt på latin som kan være skrevet av ham. Et av dem er Altus Prosator, som omhandler det kristne syn på det framtidige liv, med en vakker beskrivelse av dommedag, et ellers nokså dystert tema. Dikt på irsk som har vært attribuert til ham, ser ut til å være skrevet av andre.
Han var en dyktig kopist, og det beste eksempelet på hans håndskrift kan sees i Det irske akademi. Det kalles Cathach, og er et psalter fra sent 500-tall, som inneholder det eldste eksemplet på irsk majuskelskrift. Det er innbundet i tre, som så er dekket med sølv og bronse. Mer enn halvparten av psalteret er gått tapt, og da det i 1813 ble tatt ut av treskrinet det lå i, var sidene klistret sammen. Navnet Cathach viser til kamp, og har sitt opphav i middelalderen, da høvdinger bar psalteret tre ganger rundt hæren sin før kamp, for å sikre seg seier.[5]
De monastiske tradisjonene han innførte på Iona og andre steder, ble tatt imot med respekt ellers i Europa, og var en dominerende form for klosterliv inntil benediktinerordenens regel fikk forrang.
Loch Ness[rediger | rediger kilde]
Columba var involvert i det som er den første kjente referansen til Loch Ness-monsteret. Ifølge legenden møtte han ved Loch Ness i 565 en gruppe piktere som gravla en mann som hadde blitt drept av et monster, og vekket mannen til live igjen. I en annen versjon av legenden reddet han mannen da han ble angrepet, idet han drev vekk monsteret ved å gjøre korsets tegn.
Kilder[rediger | rediger kilde]
Den viktigste kilden er en biografi av Adomnán, som ble skrevet nesten et århundre etter Columbas død. Som historisk dokument har det liten verdi, men det gir et visst innblikk i hans personlighet, og sammenholdt med andre kilder gir det et grunnlag for å sette opp en kronologi over deler av Columbas liv. Der er også en beskrivelse av hans fysiske fremtoning: Han skal ha vært en kraftig mann med imponerende stemme som kunne høres en mile unna.
Død[rediger | rediger kilde]
I 593 sviktet helsen, og han viet seg de siste årene mest til å renskrive bøker. Ifølge legenden satt han 8. juni 597 og kopierte salmene, og da kan kom til verset «De som søker Herren, mangler aldri noe godt» i salme 34 stoppet han og ba sin fetter Baithin om å gjøre det ferdig. Han døde neste dag, i klosterkirken.
Helgen[rediger | rediger kilde]
Columba ble straks etter sin død regnet som helgen, og hans relikvier ble oppbevart på Iona. Etter fire vikingangrep på øya besluttet man seg i 849 for å overføre dem til Dunkeld i Skottland, hvor mange pilegrimer kom for å se dem. Hans helgenkult spredde seg først og fremst på De britiske øyer, men kom også til Bjørgvin i Norge og til Island. På grunn av sin bakgrunn fra en krigerslekt ble han ofte påkalt av soldater før og under slag. Han er sammen med sankt Patrick og sankt Birgitta av Irland vernehelgen for Irland.
På grunn av sin rolle i klostervesenet blir han ofte framstilt i benediktinerdrakt, men han tilhørte aldri denne ordenen.
Hans minnedag er dødsdagen 9. juni, og denne sto avmerket med en laks på den norske primstaven, og dagen ble i norsk folketradisjon kalt Kolbjørn med laksen. Kolbjørn er en fornorskning av helgenens navn.
Se også[rediger | rediger kilde]
- Columban av Bobbio (disippel av Columba; de to forveksles ofte)
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Olsen, Ted (2008): Kristendommen og kelterne, forlaget Luther, Oslo, ISBN 978-82-531-4564-8