Stanisław I Leszczyński

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stanislaw Leszczynski (1677-1766) ble to ganger valgt til polsk konge: 1704-09 og 1733-36. Den første gangen ble han satt på tronen av en fremmed makt (Sverige) og avsatt av sine landsmenn, den andre gangen utropt av sine landsmenn, men avsatt av en fremmed makt (Russland)

Stanisław I Leszczyński (litauisk: Stanislovas Leščinskis, født 20. oktober 1677 i Lwów i daværende Polen, død 23. februar 1766 i Lunéville, Frankrike) var storhertug av Litauen og konge av Polen i periodene 1704-1709 og 1733-1736.

Det polske våpenet Wieniawa som Huset Leszczyński tilhørte

Stanisław Leszczyński var vojvod av Poznan og tilhørte Huset Leszczyński. Ved et besøk i det svenske hovedkvarteret i Polen under den store nordiske krig vant han Karl XIIs tillit. Han så i ham en mulig kandidat til den polske tronen i stedet for den sittende kongen August den sterke som deltok i krigen på Russlands side. Stanisław Leszczyński ble imidlertid ikke akseptert som konge av den polske adelen, som så på ham som en svensk vasal.

Etter svensk press og våpentrusler ble han allikevel valgt til polsk konge i juli 1704, noe som førte til en intern tronfølgerkrig parallelt med krigen med svensker og russere. Etter Karl XIIs nederlag i slaget ved Poltava i 1709 tok August den sterke tilbake tronen med hjelp av Peter den store og med støtte fra majoriteten av den polske adelen. Stanisław Leszczyński måtte da forlate Polen. Hans familie bodde i perioden 1709-1720 i Svensk Pommern og i Sverige, hvorav tre år i Kristianstad.

I årene 17141720 forvaltet Stanisław Leszczyński den pfalziske slektens hertugdømme Pfalz-Zweibrücken. Etter at August den sterke døde, ble Stanisław Leszczyński igjen valgt til polsk konge i 1733 med støtte fra sin svigersønn Ludvig XV av Frankrike som var gift med Leszczyńskis datter Marie Leszczyńska.

Under den polske tronfølgekrig ble han fordrevet av russerne og abdiserte i 1736, men fikk beholde kongetittelen da dette gikk inn i vilkårene i fredsavtalen i Wien fra 1738, som ble bekreftet i 1738. Han fikk også Lorraine som hertugdømme på livstid da hans sigersønn Ludvig XV hadde erobret dette fra Østerrike under den polske arvefølgekrigen. Ved hans død ble dette annektert av Frankrike.

Se også[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 August den sterke 
Konge av Polen
Etterfølger:
 August den sterke 
Forgjenger:
 August den sterke 
Konge av Polen
Etterfølger:
 August III 
Forgjenger:
 Franz III 
Hertug av Lorraine
Etterfølger:
 Annektert av Frankrike