Sophus Kahrs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vidkun Quisling og seks norske frontkjempere, blant andre Arne Nilsen, Sophus Kahrs

Sophus Magdalon Buck Kahrs (født 28. mars i Bergen 1918, død 18. november 1986 i Buenos Aires, Argentina), var en norsk hirdmann og frontkjemperoffiser under andre verdenskrig.[1][2]

I 1934 meldte Kahrs seg inn i Nasjonal Samling.[1] Han ble også med i Hirden, og var fra 1936 medlem i NS Kamporganisasjon.[1] Under andre verdenskrig ble han løytnant, og en stund fungerende bataljonssjef i den norske skijegerbataljon (1944) som deltok på tysk side.[2] Han ble før dette sendt til Østfronten som troppsfører og kompanisjef ved Leningrad, i Den norske Legion.[1] For sin innsats i 44 (Karelen) ble han tildelt Jernkorset av 1. klasse.[2] Kahrs var ved krigens slutt leder for Førergarden,[1] Vidkun Quislings livgarde.

I landssvikoppgjøret ble Kahrs dømt til 10 år straffarbeid og 19 års fengsel.[1] Den 3. juli 1947 rømte han, sammen med tre andre, fra Espeland fangeleir.[1] Han tok seg med båten «Solbris» til Argentina, ankom 23. juli 1948, der han levde resten av sitt liv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Frode Bjerkestrand: «Arven etter Solbris», Bergens Tidende, 5. mai 1995, s. 14.
  2. ^ a b c Bjørn Brøymer: «En NS-røst fra Argentina», Aftenposten, morgen, 19. mars 1988 , s. 9.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]