Erik Tysse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Tysse
Født4. des. 1980[1]Rediger på Wikidata (43 år)
Bergen
BeskjeftigelseFriidrettsutøver Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
SportFriidrett
kappgang
Høyde190 centimeter
TrenerStephan Plätzer
Klubb(er)Idrettslaget Norna-Salhus
Nasjonale titler25

Erik Tysse (født 1980) er en norsk kappgjenger.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Han har vunnet 25 NM-gull og seks kongepokaler. I 2006- og 2007-sesongen var Tysse blant de ti fremste i de store internasjonale mesterskapene.

Hans beste internasjonale plassering var femteplassen på 50 km kappgang i VM i friidrett i Osaka i 2007 og femteplassen på 50 km i OL i Beijing. I 2007-sesongen ble Tysse dessuten nummer to sammenlagt i IAAF Race Walking Challenge.

I VM i friidrett 2009 kom han på syvendeplass på 20 km.

Den 20. juli 2010 ble det fastslått at han hadde avgitt positivt dopingprøve, av stoffet CERA, et tredjegenerasjons EPO-stoff. Erik Tysse nektet for dette og mente utslaget kunne skyldes det ekstra jerninntaket han brukte når han trente i høyden.

Privat[rediger | rediger kilde]

Erik er yngre bror av kappgjengeren Kjersti Tysse Plätzer og Marianne Tysse. Tysse blir trent av sin svoger tyske Stephan Plätzer. Han konkurrerer for IL Norna-Salhus og er bosatt på Søfteland. Tysses idol er Jefferson Pérez. Erik Tysse er 1,90 meter høy og veier 63 kg.

Doping[rediger | rediger kilde]

20. juli 2010 hasteinnkalte Norges Friidrettsforbund til en ekstraordinær pressekonferanse hvor de skulle presentere en nyhet "av høy viktighet", kun seks dager før EM i friidrett. Nyheten viste seg å være at Erik Tysse hadde avlagt positiv urinprøve til IIAF etter et løp i Giovanni i Italia i mai. Både A- og B-prøven var positive, og innholdt rester av CERA, et tredjegenerasjons bloddopingpreparat, også kjent som EPO. CERA er et syntetisk stoff som kroppen ikke kan produsere uten tilførsel av eksterne substanser.[2]

Erik Tysse bedyret sin uskyld, og mente at dopinganklagene var grunnløse. Hans advokat Gunnar Martin Kjenner, presenterte teorien om at et høyt inntak av jern i Tysses høydetrening kan ha ført at av hans EPO-nivå manipuleres.[3] Han fortalte at Tysse ønsket å rekonstruere treningen og kostholdet i forkant av løpet der han ble dopingtatt, for å bevise at dette kunne være et realistisk scenario. Dette ble imidlertid avslått av både Antidoping Norge og IAAF. Kjenner satte også spørsmålstegn ved analysemetoden og analysegjennomføringen fra IAAFs side.[4]

Helge Oftebro var hentet inn av Tysse som medisinsk spesialist. Han var til stede på pressekonferansen for å gi Tysses kritikk mot IAAF faglig tyngde. Hans argumentasjon gikk ut på at testen som felte Tysse var svært kompleks, samt at feilmarginen er uviss i størrelse på dette tidspunktet. Han uttalte også at «Denne testmetoden er ingen Rolls-Royce innen dopingtester».[trenger referanse] Oftebro la også vekt på at det var enkelte motstridende faktorer i dopingresultatene. Blant annet var Tysses EPO-nivåer normale, mens APO-nivåene var unormale. På spørsmål om hvordan CERA kan komme inn i blodstrømmen uten doping, svarte Oftebro at han ikke hadde noe godt svar, og at «Det var deres felles dilemma».[trenger referanse]

Tysse ble utestengt i to år som følge av dopingdommen. Dagen etter at dommen var ferdig sonet, kvalifiserte han seg til sommer-OL 2012 i London i et løp arrangert av lokalklubben Os. Det var den siste sjansen til å klare OL-kravet, og konkurransen ble arrangert av familie og venner spesielt med tanke på å få Tysse kvalifisert til OL.[5]

Under sommer-OL 2012 i London forsvarte Tysse tidligere dopingtatte utøveres rett til å konkurrere i OL, fordi reglene nå tillater det.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 134850[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. juli 2010. Besøkt 20. juli 2010. 
  3. ^ http://www.vg.no/sport/friidrett/artikkel.php?artid=10079927
  4. ^ http://www.dagbladet.no/2010/07/20/sport/friidrett/ronny_nilsen/12642145/
  5. ^ Tysse klarte OL-kravet, NRK, 8. juli 2012
  6. ^ Slik besvarte Tysse rekken av doping-spørsmål, VG, 2. august 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]