Ann Kristin Aarønes
| Ann Kristin Aarønes | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. januar 1973 (40 år) Ålesund, Norge |
||
| Kallenavn | Anka | ||
| Høyde | 182 cm | ||
| Posisjon | Spiss | ||
| Ungdomsklubb | |||
| År |
Klubber Spjelkavik |
||
| Klubber* | |||
| År | Klubber | ||
| -1992 1992–2000 2000–2001 |
Spjelkavik Trondheims-Ørn New York Power |
18(12) X (121)[1] X (x) |
|
| Landslag | |||
| År 1989 1990–1991 1990–1999 |
Lag J 16 K20 A |
Kamper (mål) 4 (6) 5 (4) 111 (60)[2] |
|
|
|
|||
Ann Kristin «Anka» Aarønes (født 19. januar 1973 i Ålesund) er en av Norges mest markante og mestvinnende fotballspillere uansett kjønn. Hun har vunnet alt som er mulig å vinne i Norge og med landslaget med unntak av OL-gull. På tross av at Aarønes er en av Trondheims-Ørns mest målfarlige spillere gjennom tidene, greide hun imidlertid aldri å bli toppscorer i serien.
Innhold |
Med klubblag [rediger]
Aarønes' lag, Spjelkavik, rykket opp i 1991, og Aarønes debuterte i 1. divisjon (daværende navn på Toppserien) i 1992, etter å ha spilt sin 12. landskamp. Aarønes ble lagets toppscorer med 12 mål, over halvparten av lagets totale mål i serien. Spjelkavik rykket ned, og Aarønes flyttet til Trondheims/Ørn. Der ble hun en øyeblikkelig hit, hun ble lagets, og seriens, nest mest scorende spiller med 18 mål, 8 mål bak Randi Leinan. Aarønes var også med på å vinne cupgullet det året. Aarønes var med på å vinne serien og cupen fem ganger hver i de neste seks årene hun spilte for Trondheims-Ørn, og hun spilte en vesentlig rolle i at klubben er norsk kvinnefotballs mest meritterte klubb. Hun er utnevnt til æresmedlem av klubben.[3]
Med landslag [rediger]
På landslaget hadde hun også stor suksess. Ann Kristin Aarønes debuterte den 2. september 1990 på landslaget i uten å ha spilt en eneste toppseriekamp. Både i den kampen (mot England) og neste (mot Ungarn) var hun innbytter, men i den tredje kampen, mot Danmark, spilte hun fra start, og scoret sitt første mål.
Aarønes var med på å vinne EM i 1993. I 1995 kom hun til VM for første gang (Aarønes ble ikke tatt ut til VM i 1991). Aarønes scoret to mål i åpningskampen mot Nigeria og tre mot Canada i gruppespillet. Norge vant også den siste kampen i gruppespillet, og gikk videre til kvartfinalen. Norge vant også kvartfinalen mot Danmark, og møtte favorittene USA i semifinalen. Aarønes scoret kampens eneste mål, og Norge kom til finalen mot Tyskland. Norge vant kampen, og Aarønes ble turneringens toppscorer med 6 mål, og vant dermed "Golden Shoe".
Året etter kom Aarønes og resten av landslaget til semifinalen i OL i Atlanta. Der ble det tap mot USA, men Norge vant bronsefinalen mot Brasil etter to kjappe mål av Aarønes. Aarønes var også med på å vinne samtlige fire seire Norge har i Algarve Cup. Aarønes la opp som landslagsspiller i 1999, visstnok fordi hun mente at nok var nok.[4]
Meritter [rediger]
Med landslaget
- VM-gull 1995
- EM-gull 1993
- OL-bronse 1996
Med Trondheims/Ørn:
Referanser [rediger]
- ^ Bare Toppseriemål
- ^ NFFs profil som av en eller annen grunn er titulert med Nicolas Bratseth
- ^ Trondheims-Ørns hjemmeside
- ^ Winding down in New York
Eksterne lenker [rediger]
- (en) Ann Kristin Aarønes – Profil og resultatoversikt i olympiske konkurranser på sports-reference.com.
- (en) Ann Kristin Aarønes på FIFAs offisielle hjemmeside
|
|||||||
|
|||||||
|
|||||||