Sofija Gubajdulina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sofija Asgatovna Gubajdulina (russisk София Асгатовна Губайдулина, tatarisk Sofia Äsğät qızı Ğöbäydullina; født 24. oktober 1931 i Tsjistopol, Den tatariske autonome sovjetrepublikk) er en russisk/tatarisk komponist.

Sofija Gubajdulina, juli 1981

Liv[rediger | rediger kilde]

Gubajdulina studerte komposisjon og klaver ved konservatoriet i Kazan og fortsatte etter sammenslutningen i 1954 studiene ved Moskvas konservatorium fram til 1963. Under disse studiene ble musikken hennes betegnet som «pliktforsømmelse», men Dmitrij Sjostakovitsj oppmuntret henne til å fortsette sine «avvik».[1]

På midten av 1970-årene grunnla hun sammen med komponisten Viktor Suslin og Vjatjeslav Artjomov ensemblet Astreja, som improviserte på instrumenter brukt i russisk folkemusikk.

Gidon Kremer hjalp Gubajdulina til suksess i Vesten ved å uroppføre fiolinkonserten Offertorium i 1981. I to tiår har hun sammen med Alfred Schnittke og Edison Denisov hørt til de førende russiske komponistene i tiden etter Sjostakovitsj. Hun er medlem av Berlins kunstakademi, det frie kunstakademiet i Hamburg og Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm.

Siden 1992 har Sofija Gubajdulina bodd i Appen, Kreis Pinneberg utenfor Hamburg.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Gubajdulinas musikk er inspirert av alle former for rituell musikk, men først og fremst kristen og orientalsk mystikk. Komposisjonene befinner seg ofte i spenningsfeltet mellom «notert» improvisasjon og seriell musikk. Tre av musikkens kjennetegn er massive toneklustre, kraftig aksenter, samt hurtige og akselererende vekslinger i halvtones intervaller.

Ofte bruker hun uvanlige instrumentsammensetninger. I In Erwartung kombinerer hun perkusjonsinstrumenter (blant annet bongos, güiros, temple blocks, cymbaler, tam-tam-trommer og bajan) og saksofonkvartett. Hun har skrevet stykker for 17-strengs japanske kotos og fire 13-strengs japanske kotos, for vestlig orkester og verk for zheng.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Strykekvartett nr. 1 (1971)
  • Detto II for cello og tretten instrumenter (1972)
  • Konsert for fagott og dype strykere (1975)
  • Duosonate for to fagotter (1977)
  • De Profundis for bajan solo (1978)
  • Introitus for klaver og orkester (1978)
  • In croce for bajan og cello (1979)
  • Garten von Freuden und Traurigkeiten for fløyte, bratsj og harpe (1980)
  • Offertorium fiolinkonsert (uroppført 1981)
  • Freuet euch! sonate for fiolin og cello (1981)
  • Silenzio fem stykker for bajan, fiolin og cello (1981)
  • Sieben Worte Jesu am Kreuz for cello, bajan og strykere (1982)
  • Quasi hoquetus for bratsj, fagott og klaver (1984/85)
  • Et Exspecto. Sonate for bajan solo (1985)
  • Sinfonie Stimmen ... verstummen ... (1986)
  • Hommage à T.S. Eliot for oktett og sopran (1987)
  • Strykekvartett nr. 2 (1987)
  • Strykekvartett nr. 3 (1987)
  • Stryketrio (1988)
  • Symfonien Alleluja (1990)
  • Silenzio. Fem stykker for bajan, fiolin og cello (1991)
  • Jetzt immer Schnee. Fem stykker for taler , kammerensemble og kammerkor etter tekster av Gennadi Aigi (1993)
  • Strykekvartett nr. 4 (1993)
  • Musikk for fløyte, strykere og slagverk (1994)
  • Konsert for bratsj og orkester (1997)
  • Der Sonnengesang for cello, kor, Slagverk og celesta (1997) (uroppføring med Mstislav Rostropovitsj 1998)
  • Johannespasjon (2000 på russisk)
  • Im Zeichen des Skorpions. Variasjoner over seks heksakorder for bajan og orkester (2003)
  • In tempus praesens 2. fiolinkonsert (Uroppført 2007)
  • Am Rande des Abgrunds for syv celli og to waterphones

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sofia Gubaidulina: Johannespassion. theomniscientmussel.com. Besøkt 28 juli 2009.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • (de)Michael Kurtz: Sofia Gubaidulina - Eine Biographie. Stuttgart: Urachhaus, 2001.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]