Småkongerike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et småkongerike er er en uavhengig territoriell enhet som kun kontrollerer deler av en etnisk gruppe eller nasjons territorium. De var vanlige før dannelsen av moderne stater. Flere moderne stater er et resultat av en samling av disse småkongerikene – en rikssamling. Et eksempel på det er Norge som ble samlet av Harald Hårfagre ca. 872. De mange delene av Det tysk-romerske riket regnes ikke som småkongeriker, da de i noen grad var underlagt Den tysk-romerske keiseren og dermed ikke fullstendig uavhengige.

Småkongerike er en betegnelse brukt av historikere retrospektivt, ikke en betegnelse som ble brukt av statene selv. Lederne for disse statene ble heller ikke nødvendigvis kalt konger.

England[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Heptarkiet

Før kongedømmet England ble opprettet, var det flere angelsaksiske småriker. Angel-sakserne utviklet en felles kultur og etnisitet, som gjorde dem lett å samle. De syv hovedrikene ble kalt Heptarkiet. Disse var: Wessex, Mercia, Northumbria, East Anglia, Sussex, Kent og Essex.

Norge[rediger | rediger kilde]

Før og under den tidlige vikingtiden var det flere norske småkongeriker. Noen av disse ble samlet av Halvdan Svarte, mens hele Norge ble samlet av hans sønn Harald Hårfagre i 872.

Noen av disse rikene var: