Småflaggermus

Småflaggermus
Storøret Townsend Flaggermus, Corynorhinus townsendii
Vitenskapelig(e) navn:	Microchiroptera Dobson, 1875
Norsk(e) navn:	småflaggermus
Hører til:	flaggermus, Laurasiatheria, placentale pattedyr
Habitat:	mange forskjellige
Utbredelse:	flere steder i verden
Underarter:	Emballonuroidea Rhinopomatoidea Rhinolophoidea Vespertilionoidea Molossoidea Nataloidea Noctilionoidea

Småflaggermusene utgjør tilsammen gruppen Microchiroptera, under gruppen flaggermus. Ordet småflaggermus er litt unøyaktig da flere av dem er større enn enkelte av flygehundene, også kalt storflaggermus. Småflaggermus er den mest tallrike av de to flaggermus-typene , både når det gjelder antall familier og antall arter.

Forskjellene mellom småflaggermusene og flygehundene er:

• Småflaggermus bruker ekko til å koordinere, mens flygehunder ikke gjør det.
• Småflaggermus mangler neglen på den andre tåen på forlemen.
• Ørene på småflaggermus er ikke formet som en lukket ring, men som et stort øre separert i to deler.

De fleste småflaggermus lever av insekter. Noen av de største artene jakter i tillegg på fugler, firfisler, frosker eller til og med fisk. Vampyrflaggermus er en type småflaggermus som lever av blod fra store pattedyr. Disse lever hovedsakelig i Sør-Amerika. Generelt er småflaggermus fra 4 til 16 cm lang.

Ekkolokalisering

Utdypende artikkel: Ekkolokalisering

Flaggermus er det mest kjente eksempelet for dyr som driver med ekkolokalisering. Alle småflaggermus driver med ekkolokalisering. Den eneste flygehunden som bruker ekkolokalisering er Rousettus som bruker en annen type av ekkolokaliseringsystem enn småflaggermus.

Småflaggermus generer ultralyd via strupehode og sender ut lyden gjennom nesen eller munnen. Småflaggermus bruker frekvenser mellom 4,000 til over 100,000 hertz, det menneskelige øret oppfatter til sammenlikning frekvenser mellom 20Hz to 20000 Hz. De utsendte lydbølgene bruker til å undersøke omgivelsene, se hovedartikkelen om ekkolokalisering for detaljer.

Noen møll har utviklet beskyttelsesmetoder mot flaggermus. De hører flaggermusens ultralyd og står enten helt i ro, eller flykter. Som svar på denne forsvarsmekanismen kan flaggermus slutte å sende, eller redusere mengden ultralyd.

Arter i Norge

Det er tretten forskjellige arter flaggermus i Norge, alle småflaggermus.

• Vespertilionidae (glattnesefamilien)
  • Barbastella
    • Bredøre (Barbastella barbastellus)
  • Eptesicus
    • Nordflaggermus (Eptesicus nilssonii) (vår vanligste art)
    • Sørflaggermus (Eptesicus serotinus)
  • Myotis
    • Skogflaggermus (Myotis brandtii)
    • Vannflaggermus (Myotis daubentonii)
    • Skjeggflaggermus (Myotis mystacinus)
    • Børsteflaggermus (Myotis nattereri) (ett bekreftet funn i Norge)
  • Nyctalus
    • Storflaggermus (Nyctalus noctula )
  • Pipistrellus
    • Trollflaggermus (Pipistrellus nathusii)
    • Tusseflaggermus (Pipistrellus pipistrellus)
    • Dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus)
  • Plecotus
    • Brunlangøre (Plecotus auritus)
  • Vespertilio
    • Skimmelflaggermus (Vespertilio murinus)

Se også

• Flaggermus
• Flygehunder

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Microchiroptera – bilder, video eller lyd

Wikispecies: Microchiroptera – detaljert artsinformasjon