Slaget om Kon Tum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget om Kon Tum
Konflikt: Del av Påskeoffensiven, Vietnamkrigen
Slaget om Kon Tum
Nord-vietnamesisk artilleri utenfor Kon Tum
Koordinater 14°21′22″N 108°0′28″Ø
Dato 26. - 27. mai 1972
Sted Kon Tum, Sør-Vietnam
Resultat
Sør-vietnamesisk seier
Parter
Vietnam Nord-Vietnam
FNL FNL
Sør-Vietnam Sør-Vietnam
USAUSA
Kommandanter
Vietnam Hoàng Minh Thảo Sør-Vietnam Nguyễn Văn Toàn
Sør-Vietnam Ly Tong Ba (på stedet)
USA John Paul Vann
Styrker
ca. 40 000
20 stridsvogner
ca. 40 000
Tap
Ukjent Mer enn 1 000
Slaget om Kon Tum
Hendelser under Påskeoffensiven
Første slag om Quảng Trị · Andre slag om Loc Ninh · Slaget om An Lộc · Slaget om Đồng Hới · Slaget om Kon Tum · Operasjon Linebacker II · Andre slag om Quảng Trị

Slaget om Kon Tum var et slag under Vietnamkrigen som ble utkjempet som en del av den nord-vietnamesiske Påskeoffensiven i 1972. Slaget endte med sør-vietnamesisk seier, da Nord-Vietnam ikke lyktes i å innta byen og området.

Som i det nordlig og sørlige Sør-Vietnam, rykket de nordvietnamesiske styrkene 5. april under ledelse av Trần Văn Trà raskt inn i det sentrale Sør-Vietnam for å erobre provinshovedstaden Kon Tum i provinsen med samme navn samt byen Pleiku, noe som ville ha sikret kontrollen over det vietnamesiske høylandet og kunne splitte Sør-Vietnam i to ved å nå fram til sjøen.[1]

Området ble forsvart av 22., og senere 23. divisjon fra Sør-Vietnams hær, først under ledelse av generalløytnant Ngo Dzu og deretter under ledelse av generalmajor Nguyễn Văn Toàn mot en tilsvarende nordvietnamesisk styrke på og lokale FNL-styrker, under ledelse av generalløytnant Hoàng Minh Thảo.[2]

Det var to faktorer som var viktige for Nord-Vietnam i dette frontavsnittet, og som gjorde at det regnet med at et fullt angrep i dette frontavsnittet ville bli vellykket. For det første, i tråd med president Richard Nixons politikk for «vietnamisering» av krigen, var det ikke amerikanske styrker i det sentrale høylandet, bortsett fra et mindre antall rådgivere og noen mindre luftstyrker. Samlet var i det juni dette året tilsammen kun 50 000 amerikanske soldater i hele Vietnam.[3] Dernest hadde Nord-Vietnam lyktes i å overtale Sovjetunionen og Kina til å forsyne dem med rundt tusen T-54, PT-76 og Type 59 stridsvogner før offensiven.[4] Særlig stridsvognen T54 var overlegen enhver stridsvogn som sør-vietnamesere disponerte og ville gi den nord-vietnamesiske hæren overlegenhet på bakken.

Etter den raske framrykkingen innledningsvis, ble denne etter hvert forsinket av de sørvietnamesiske forsvarerne med amerikansk luftstøtte, og først 14. mai nådde angriperne fram til Kom Tum og igangsatte et større angrep på byen fra nord, sør og vest.

Den tre uker lange forsinkelsen kostet imidlertid nordvietnameserne dyrt, da luftrommet nå var åpnet for amerikansk luftstøtte etter monsunregnet, og amerikanske B-52 bombet de nordvietnamesiske styrkene da disse skulle bryte igjennom de sørvietnamesiske forsvarslinjene. De sørvietnamesiske styrkene kunne da vende tilbake til sine forsvarsposisjoner uten å møte motstand, og beholdt disse resten av offensiven.[5]

Byen ble i de neste to ukene gjentatte ganger utsatt for nye, større nord-vietnamesiske angrep, men disse ble hver gang slått tilbake, blant annet ved hjelp av BGM-71 TOW og amerikansk og sør-vietnamesisk luftstøtte. I begynnelsen av juni trakk de nord-vietnamesiske styrkene seg tilbake mot vest, men etterlot seg over 4 000 falne på slagmarken.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sheehan, Neil: A Bright Shining Lie: John Paul Vann and America in Vietnam, side 754, New York: Random House, 1988
  2. ^ U.S. Military Assistance Command, Vietnam, Command History 1972, Annex K., Kontum. 1973, p. K-1.
  3. ^ Fulghum, David; Maitland, Terrence, et al: South Vietnam on Trial: Mid-1970–1972, side 23, Boston: Boston Publishing Company, 1984, ISBN 0-939526-10-7.
  4. ^ Fulghum and Maitland, side 120.
  5. ^ Andrade, side 322.
  6. ^ Andrade, side 356.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]