Slaget om Huế

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget om Hue
Konflikt: Vietnamkrigen
Slaget om Hue
Soldater fra US Marines med en M60 i Hue
Dato 30. januar til 3. mars 1968
Sted Huế i Thừa Thiên-provinsen Sør-Vietnam
Resultat
Sør-vietnamesisk og amerikansk seier
Parter
USAUSA
Sør-Vietnam Sør-Vietnam
VietnamNord-Vietnam
FNL FNL
Kommandanter
Sør-Vietnam Ngô Quang Trưởng Vietnam Tran Van Quang
Styrker
Rundt 30 000 8 000
etter hvert 12 000
Tap
Sør-Vietnam ARVN:
452 døde
2 123 sårede
USA USA:
216 døde
1 584 sårede
Vietnam FNL
5 113 drept i byen
Rundt 3 000 drept i omegnen, 98 tatt til fange
Hendelser under Tết-offensiven
Slaget ved Khe Sanh  • Kampene om Quang Tri  • Slaget om Huế  • Huế-massakren  • Slaget om Saigon  • Slaget om Lang Vei  • Slaget om Kham Duc  • Slaget om Coral–Balmoral

Slaget om Hue ble utkjempet om byen Huế i Sør-Vietnam i tiden 30. januar3. mars 1968. Dette var et av de lengste og blodigste slagene i Vietnamkrigen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det nordvietnamesiske angrepet på byen ble en del av innledningen til Tết-offensiven. Særlig symbolsk ble slaget om Huế da dette var den tidligere hovedstaden i det vietnamesiske Nguyen-dynastiet. Videre var Hue viktig ved at hovedveien nord/sør gikk gjennom byen og Parfymeelven gjorde dette til et kommunikasjonsknutepunkt.

Slik var byen en viktig forsyningslinje til kystbyen Da Nang og til styrkene som så ved den demilitariserte sonen som utgjorde grensen til Nord-Vietnam. Denne lå bare 80 km unna.

Tết-offensiven[rediger | rediger kilde]

Utfyllende artikkel: Tết-offensiven

Tết-offensiven var planlagt av den nordvietnamesiske generalen Võ Nguyên Giáp, som også var mannen bak seieren over franskmennene i slaget ved Dien Bien Phu i 1954 som avsluttet første indokinesiske krig. Denne offensiven ble innledet samtidig med det vietnamesiske nyttårsfeiringen som innebar samtidige angrep på en rekke byer og militære installasjoner over hele Sør-Vietnam, herunder fire provinshovedsteder, blant dem Huế.

Kampene[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Huế-massakren

Denne offensiven kom overraskende og allerede det første døgnet kunne de nordvietnamesiske styrkene heise FNLs flagg over det gamle citadellet, det keiserlige palasset i Huế. Kommuniststyrkene okkuperte deler av Hue. Flere tusen sivile som ble antatt å være fiendtlig innstilt mot kommunistene, inkludert embetsmenn, religiøse ledere og utenlandske borgere, ble henrettet i det som har blitt kjent som Huế-massakren. Dette rammet særlig byens elite og andre som ble antatt å være motstandere, særlig av vietnamesiske katolikker (mange henrettet i eller halt ut av kirker som de hadde søkt tilflukt i). Minst 2 500 ble henrettet under kommunistenes tre uker lange kontroll av byen, det er mulig at antall henrettede var så høyt som 6 000. Den var den mest omfattende kommunistiske utrenskninger av «folkefiender» under hele Vietnamkrigen.

Den sørvietnamesiske hæren (ARVN) i Hue (Divisjon 1) ble ledet av general Ngô Quang Trưởng. Han hadde sendt sine soldater hjem for å feire nyttår sammen med familie. Selv ble han igjen i divisjonens hovedkvarter i byen og ledet motangrepet derfra under hele offensiven. Motangrepet ble forsinket på grunn av at sørvietnameserne og amerikanerne nølte med å bruke artilleri og luftangrep i like stor grad som andre steder, på grunn av byens historiske, kulturelle og symbolske verdi.

Motangrepet ble innledet den 1. februar da de sørvietnamesiske fallskjermsbataljonene 2 og 7 rykket inn. De frigjorde vest- og nordporten av cidadellen og Tay Loc-flyplassen den 2. februar. Det foregikk heftige kamper mellom de to ARVN-fallskjermsbataljonene og to nordvietnamesiske regimenter i ni døgn. I tillegg deltok sørvietnamesiske politistyrker, ARVN-jegerkompani (Trinh sát) som tilhørte divisjon 1 og etter hvert ARVN-mariner og -rangers (Biệt Động Quân). Amerikanerne deltok først fra den 7. februar med under 2.500 mann fra US Marines, for å støtte de sørvietnamesiske styrkene.[1]

ARVN og amerikanerne angrep og tok byen gate for gate. Det siste stedet i byen som var under nordvietnamesisk kontroll var det befestede citadellet. ARVN-infanteridivisjon 1 heiste det sørvietnamesiske flagget på Ky Dai (Flaggposten) den 24. februar. ARVN-rangersbataljon 39 og 21 avsluttet kampen for Hue den 26. februar med seieren over Gia Hội.

Slaget om Huế er fremstilt i Stanley Kubricks film Full Metal Jacket fra 1987. Filmen viser den amerikanske opplevelsen av slaget om Huế uten å nevne ARVNs rolle.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Liên Thành. Biến động miền Trung. 2008