Skallet ibis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skallet ibis
Skallet ibis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Geronticus eremita
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: skallet ibis,
eremittibis
Hører til: ibiser og skjestorker,
pelikanfugler,
fugler
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigCR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet

Habitat: tørt landskap med klipper
Utbredelse: nå viltlevende bare i Marokko og Syria

Skallet ibis (Geronticus eremita) er en ibisfugl. Den er truet av utryddelse.

Kroppslengden er 70–80 cm og vingespennet 120–135 cm. Fjærdrakten er svart med grønn eller purpur metallglans. Beina er relativt korte. Hodet mangler fjær og er rødt, akkurat som nebbet. Den hekker i kolonier i bratt terreng. Reiret plasseres på fjellhyller i motsetning til andre ibiser som hekker i trær.

Tidligere hadde skallet ibis en vid utbredelse i Sør- og Mellom-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Det er over 300 år siden den forsvant fra Europa. På slutten av det tyvende århundre var den kjent som hekkefugl bare fra Marokko og Tyrkia. I Marokko var det minst 100 hekkende par i 2011. De tyrkiske fuglene blir nå holdt i fangenskap om vinteren, så de ikke skal trekke sørover til farlige overvintringsområder, og regnes derfor som utdødd i vill tilstand. I 2002 ble det oppdaget en liten koloni av skallet ibis nær Palmyra i Syria. Det gjøres forsøk på å gjeninnføre arten i Spania og Østerrike.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kunstige reir i den tyrkiske kolonien i Birecik
Skallet ibis i den zoologiske hagen i Heidelberg
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Geronticus eremita – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Geronticus eremita – detaljert artsinformasjon