Signe Hebbe
| Signe Hebbe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. juli 1837[1][2] Fryele församling[1] | ||
| Død | 14. feb. 1925[1][2] (87 år) Engelbrekt[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller, operasanger, musikkpedagog, teaterpedagog | ||
| Utdannet ved | Stockholmsoperaen | ||
| Far | Clemens Hebbe[3][1] | ||
| Mor | Wendela Hebbe[3][1] | ||
| Søsken | Edvard Faustman[3] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1925–)[4][5] | ||
Signe Amanda Georgina Hebbe (født 30. juli 1837 i Fryele i Jönköpings län, død 14. februar 1925 i Stockholm) var en svensk skuespiller, teaterpedagog og operasanger (sopran).
Biografi[rediger | rediger kilde]
Signe Hebbe var datter av godseier, jurist, forfatter og politiker Clemens Hebbe og journalist Wendela Åstrand. Da foreldrene ble skilt, flyttet faren til Isi i Bærum, der han ble gift på nytt og bodde resten av sitt liv. Dette ga Signe Hebbe en spesiell tilknytning til Norge.
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Hebbe begynte som elleveåring å studere musikk ved Lindblads pianoskola i Stockholm. Der var hun elev av Karolina Bock. Hun studerte senere ved Kungliga Teaterns elevskola og ved konservatoriet i Berlin i perioden 1852–1854. Hebbe gjorde i 1855 en talerolle på Dramaten i Stockholm, men man anså at dette ikke passet for henne, og hun fortsatte dermed sangutdannelsen.
Avismannen, forleggeren, forretningsmannen og politikeren Lars Johan Hierta finansierte Hebbes studier i Paris i 1856. Der var hun blitt antatt ved konservatoriet, og hun der ble hun den første skandinaviske sangeren til å belønnes med en medalje (konservatoriets gullmedalje). Ved konservatoriet i Paris underviste hun i plastikk, og det er blitt fortalt at hun underviste Sarah Bernhardt da hun i 1860 vikarierte for instruktøren Élie.
For å øke stemmens kapasitet, studerte Hebbe i Milano hos den bverømte sangpedagogen Francesco Lamperti, og sin dramatiske kapasitet bedret hun gjennom øvelser under veiledning fra de store italienske skuespillerne Adelaide Ristori og Ernesto Rossi.
Operasanger[rediger | rediger kilde]
Signe Hebbe fikk sitt første engasjement i Lyon i 1861-1862. Der skulle hun i henhold til kontrakten ikke få honorar. Etter et halvt år i Lyon, debuterte hun i Frankfurt, før hun ble engasjert ved hovedteatret i Mannheim. I perioden 1864-1879 sang hun ved Stockholmsoperaen, ofte på gjestekontrakt. I samme periode ga hun opptredener i blant annet Karlsruhe, København, Théâtre Lyrique i Paris, Warszawa, Genève, Milano, Palermo, Helsingfors og Kristiania).
Hebbe var ansatt ved Christiania Theater i perioden 1874-1877.[6] Hun opptrådte også ved dette teatret allerede tidlig i 1860-årene, blant annet med arier og svenske folkesanger i 1862.[7] Hun opptrådte også på andre scener i Christiania under sine opphold der. I 1880 opptrådte hun i Brødrene Hals' konsertlokale sammen med Emma Engdahl, med assistanse av Christian Cappelen, med arier, romanser og folkesanger.[8]
Hebbe fikk få roller i Paris, der hun møtte sterk konkurranse fra Kristina Nilsson. Hennes eneste større rolle ved byens store opera kom i den nyskrevne operaen Sardanapalus av Victorin de Joncières. Dette verket havnet fort i glemmeboken.
Hebbe ble ofte kritisert for sin utagerende spillestil, der hun ikke gestaltet kvinnerollene som svake individer. Hun var dermed forut for sin tid i denne typen rolletokninger. Blant hennes fremste roller regnes Margaretha i Gonouds Faust, Valentine i Meyerbeers Hugenottene og Leonore i Beethovens Fidelio.
Pedagog[rediger | rediger kilde]
Signe Hebbe innledet i 1871 sin karriere som teaterpedagog, da det ble skrevet inn i hennes operakontrakt at hun også skulle drive undervisning. Hun etablerte sin egen skole i 1877, og fra 1883 var hun periodevis lønnet av Operaskolan og Dramatiska Teaterns elevskola.
Hun tjente imidlertid for lite i det offentliges tjeneste, og gikk i 1890 tilbake til sin egen mer lukrative privatskole, der hun ga undervisning i fire fag: taleteknikk, sangteknikk, plastikk og sceneopptreden (med rolleanalyse). Hun innførte en ny type dyp pusteteknikk, og innenfor det teoretiske var hun sterkt inspirert av Delsartes teorier. Innenfor de to sistnevnte feltene var hun uten konkurranse, og hun underviste helt inntil to uker før hun i 1925 døde av influensa.
Blant hennes elever nevnes Anders de Wahl, John Forsell, Gerda Lundequist, Torsten Hammarén, Lars Hanson, Anna Norrie, Emma Albani og Naima Wifstrand.
Teater[rediger | rediger kilde]
Roller i utvalg[rediger | rediger kilde]
| År | Roll | Produktion | Regi | Teater |
|---|---|---|---|---|
| 1875 | Susanna | Figaros bryllup Wolfgang Amadeus Mozart og Lorenzo da Ponte |
Christiania Theater | |
| Violetta | La Traviata Giuseppe Verdi og Francesco Maria Piave |
Christiania Theater | ||
| Margareta | Faust Charles Gounod, Jules Barbier og Michel Carré |
Christiania Theater | ||
| Lalla Rookh | Lalla Rookh Félicien David, Michel Carré og Hippolyte Lucas |
Kungliga Operan | ||
| 1876 | Valentine | Hugenottene Giacomo Meyerbeer og Eugène Scribe |
Christiania Theater[9] |
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Som Susanna i Figaros bryllup på Stockholmsoperan 1865 -
Signe Hebbe og Wendela Hebbe ca. 1895 -
Signe Hebbes grav på Norra begravningsplatsen i Stockholm
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Signe A G Hebbe», Svensk biografisk leksikon-ID 12674[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Répertoire International des Sources Musicales, RISM-ID people/30085253[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «Signe Amanda Georgina Hebbe», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID SigneHebbe, besøkt 30. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Hebbe, SIGNE AMANDA GEORGINA», besøkt 8. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norra begravningsplatsen.se, norrabegravningsplatsen.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jensson, Liv (1981). Biografisk skuespillerleksikon. Universitetsforl. s. 70. ISBN 8200056228.
- ^ Morgenbladet 1862.09.12. Norge, Oslo. 1862. s. 3.
- ^ Dagbladet 1880.11.23. Norge, Oslo. 1880. s. 3.
- ^ Morgenbladet 1876.03.08. Norge, Oslo. 1876. s. 3.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nordensvan, Georg, Svensk teater och svenska skådespelare.
- Österberg, Carin et al., Svenska kvinnor: föregångare, nyskapar. Lund: Signum 1990. ISBN 91-87896-03-6.
- Lewenhaupt, Inga, Signe Hebbe (1837–1925): skådespelerska, operasångerska, pedagog. Stockholm: Stift. för utgivning av teatervetenskapliga studier, 1988. (Diss. Stockholm: Univ.). ISBN 91-86434-06-3.
- Hellström, Elisabeth, Hur lät Jenny Lind, Christina Nilsson och Signe Hebbe? En studie av sångskolor och röstideal under 1800-talet (pdf). C-uppsats 2007. Institutionen för musikvetenskap, Uppsala universitet.
- Hebbe, Signe, Signe Hebbes minnen. Samlade och efter muntlig berättelse nedskrivna av Hildur Dixelius-Brettner; med företal av Ellen Key. 2. uppl. Stockholm: Åhlén & Åkerlund, 1919. LIBRIS.
- Föreningen Wendelas vänner, handler også om datteren Signe.
Videre lesning[rediger | rediger kilde]
- Claes Hoogland: (sv) Signe A G Hebbe i Svenskt biografiskt lexikon (1969-1971)
- Kungl. teatrarne under ett halft sekel 1860-1910: personalhistoriska anteckningar (vol. 1)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (sv) Hebbe, Signe i LIBRIS