Sighişoara

Sighişoara (tysk Schäßburg, ungarsk Segesvár, latin først Castrum Sex, senere Saxoburgum) er med sine 32 287 innbyggere (2002) en av de viktigste byene i Mureş-fylket i Transilvania, Romania. Byen ligger ved elven Târnava Mare ved 46° 12 nordlig bredde og 24° 48 østlig lengde. Byens historiske sentrum ble i 1999 utnevnt som Unesco-verdensarv.

Historie

Opprettelse

Sighişoara ble opprettet i annen halvdel av det 12. århundre av tyske innvandrere som for det meste kom fra det tyske Sachsen-området. I året 1280 blir det nevnt for første gang i dokumenter, som Castrum Sex. I 1298 blir byen nevnt som Schespurch hhv. Schaesbrich og i 1337 med det ungarske navnet Seguzwar. I 1367 blir byen nevnt for første gang som by (civitas). I 1435 blir byen nevnt skriftlig for første gang på rumensk, som Sighişoara.

Byen er mest kjent for sin borg, som er omringet av en høy mur som er 950 m lang. Muren ble påbegynt bygd i 1350. Den opprinnelige høyden var 4 m, men i det 15. årh. ble den forhøyet med 3-4 m. Muren hadde 15 tårn (et for hvert laug) og fire bastioner. I dag (2009) er det ni tårn og tre bastioner igjen.

Som de fleste andre middelalderbyer i Europa ble Sighisoara også rammet av pestepidemien. Ifølge noen kilder, døde 2000 mennesker av pest i 1603, og i 1709 var det så mange som 4000.

Laugene

De opprinnelige 19 laugene i Sighișoara ble offisielt opprettet i 1376, da de fikk statutter som var basert på eldre lover og skikker. De foreskriver hvordan ...skal anskaffes, hvordan konkurransen skal bekjempes, osv. Den første laugrepresentanten som fikk plass i borgrådet (noe som tidligere var forbeholdt de føydale patrisierne), en viss Nikolaus, var fra goldsmedlaugen. Dette skjedde i 1393, og var et tegn på laugenes nyervervede status.

Laugene ble avskaffet i 1884, ettersom de hadde mistet sin betydning.

Slaget ved Segesvár (1849)

Med Slaget ved Segesvár den 31. juli 1849 gikk byen også inn i historien av den revolusjonære bevegelsen i Europa i det 19. århundret. I dette slaget mistet blant andre den ungarske nasjonaldikteren Sándor Petőfi livet.

Dracula

Den litterære figuren Dracula av Bram Stoker blir ofte satt i forbindelse med byen Sighişoara, ved at det blir hevdet at Vlad Tepes, også kalt Dracul, (sønn av Vlad II. Dracul), ble født i byen. Hans far, Vlad II. Dracul, bodde nemlig i byen mellom 1431 og 1435 (eller 1436). Han hadde fått lov av kongen av Ungarn, Sigismund av Luxemburg å bo i byen som en slags guvernør av Transilvania.

I 1601 blir byen overfalt og plyndret av Giorgio Bastas armé, men ved å betale 50 000 floriner, blir byen spart mer elendighet.

Søsterbyer

• Baden AG, Sveits (siden 1991)
• Blois, Frankrike
• Città di Castello, Italien
• Dinkelsbühl, Tyskland (siden september 2006)
• Kiskunfélegyháza, Ungarn

Severdigheter

Det "historische sentrum", den såkalte borg er oppført som Unesco-verdensarv, er alle turisters første reisemål i byen.

• Klokketårnet er byens kjennetegn. Det er et av byfestningens byporttårn. I tårnet var det vekselsvis rådhus, fengsel og torturkammer. I dag huser det byens middelaldermuseum.

• Josef Haltrich-gymnaset, en skole med tysk som undervisningsmål, ligger på det såkalte skoleberget nedenfor bergkirken. En trappeoppgang med over ett hundre trapper, den såkalte elevtrappen fører opp fra gamlebyen til skolen.

• I bergkirken er flere altere fra tyske kirker som ikke lenger er i bruk (fra landsbyer i Sighişoara-området, som ikke lenger har nok tyske innbyggere) og en større samling stollekister fra det 16. årh. samlet sammen.

• Klosterkirken, i dag den evangeliske byprestkirken, ble bygd mellom 1492-1515. Barokkalteret (1681) og barokkorgelen er verker av mesteren Johannes Fest (fra Sighişoara) og av maleren Jeremia Stranovius (fra Sibiu).

• Naturvernområdet Breite med sine flere hundre år gamle eiketrær.

Begivenheter

• Middelaldermusikkfestivalen (hvert år i juli).
• Den fleretniske musikkfestivalen (hvert år i august).

Personligheter

Født

• Johann Michael Ackner (*25. januar 1782; † 12. August 1862 i Hammersdorf ved Sibiu), arkeolog og naturforsker
• Hans Leicht (* 8. juli 1886, † 29. September 1937 i Budapest), jurist, politiker, dikter og oversetter
• Dieter Schlesak (* 7. august 1934), forfatter
• Marie Stritt (* 18. februar 1855; † 16. September 1928 i Dresden), Tyskland, forkjemper for kvinnenes rettigheter
• Dr. Carl Wolff (* 11. oktober 1849; † 3. oktober 1929), økonom, journalist og politiker
• Helmut Wolff (* 14. august 1897; † 12. april 1971), politiker
• Karl Ziegler (* 1866; † 1945), maler
• Regine Ziegler (* 1864; † 1925), forfatter
• Klaus Knall (* 1936), dirigent
• Ralph Gunesch (* 1983), fotballspiller i Tyskland
• Radu Voina (* 1950), håndballspiller, trener av det rumenske landslagsutvalget (både for menn og for kvinner)
• Adrian Ivaniţchi (*1947), musiker
• Michael Tausch (* 1949), kjemiker

Døde

• Georgius Krauss den Eldre (* 1607 i Sibiu, † 1679), notarius og krønikeskriver
• Johann Baumgarten (* 1765 i Luckau / Niederlausitz, † 1843), botaniker
• Josef Bacon, (* 1857; † 1941), lege og politiker
• Sándor Petőfi, (* 1. januar 1823 i Kiskőrös; † 31. Juli 1849 ved Schäßburg), ungarsk nasjonaldikter

Andre

• Hermann Oberth (* 25. juni 1894 i Sibiu, Transilvania, Østerrike-Ungarn, i dag Romania, † 28. desember 1989 i Nürnberg), Tyskland, fysiker og romfartspioner. Oppvokst i Sighişoara, blir ansett for å være byens mest kjent sønn.

Bibliografi

Emil Giurgiu, Sighișoara, Ed. Sport-Turism, 1982, București

Eksterne lenker

• http://www.siebenbuerger.de/ortschaften/schaessburg
• Festivalul Sighisoara Medievala
• NGO Sustainable Sighisoara
• gradOST::