Sewell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den norske slektens våpen.

Sewell er en opprinnelig britisk slekt som stammer fra Norfolk i England, slekten kom til Norge med Thomas Sewell (1815–1892) og kan føres sikkert tilbake til Richard Sewell of Harleston(1590–), men sies også å kunne føre sine linjer tilbake til Reyner Sewall of Starston, som levde før 1442.[1] Sewell slekten hevdes å stamme fra en godseier ved navn Saswallo (Sewallis) som er nevnt ca 1066, da han av de normanniske erobrerne fikk beholde godset Nether Eatondon i Warwickshire, et gods som hans etterkommere beholdt i 700 år. Det er spekulert på om familienavnet er en avledning av navnet Saswallo, men dette er svært usikkert. Andre teorier er at navnet kommer av landskapsnavnet Seven Wells eller av latin for sol. Slektsnavnet blir allerede i 1250 skrevet Sewall.[2],[3]

Slektsvåpen[rediger | rediger kilde]

Slektsmedlemmer har siden slutten av 1300-tallet brukt et slektsvåpen som kan beskrives heraldisk (blasoneres) slik: Skjoldet i sort kløvd med en sparre i sølv i øverste felt to svevende sølv bier, og i nederste felt en svevende sølv bie. Som hjelmtegn innen en grønn bladet krans med fire sølv roser, en svevende gull bie."(1) Denne beskrivelsen er med unntak av de utslåtte vingene lik den som blir brukt av den norske Sewell slekten. Våpenet blir første gang tillagt John Sewell 1380 i Fullers: Worthies of England, han var sheriff i Essex og Hertfordshire. Men det finnes også flere andre versjoner av samme våpen. Sparren er nevnt som både gullfarget, hvit/sølv. Andre deler av slekta har brukt våpen, der bien er byttet ut med enten kransen eller duer. Som hjelmtegn har det i nyere tid også blitt brukt forskjellige versjoner, med eikenøtt og et tre. Våpenets motto er Industria Sui Præmium, denne versjonen brukes av den norske grenen. En annen versjon har mottoet: Virtute et Industria, denne versjonen brukes av den amerikanske grenen.[4]

Slektsoversikt[rediger | rediger kilde]

1.Benjamin Sewell (1774–1849) var fra Howe i Norfolk. Han kom til London og fikk der jobb i svigerfamiliens firma Neck & Woodward, et trelastfirma som importerte mahogny. Han ble etter kort tid partner og var gift med Mary Ann Neck (Datter av Hollands Gesandt i London) Etter at han tok over firmaet fikk det senere navnet Benjamin Sewell & Sons. En av hans sønner (Thomas) bosatte seg i Norge og ble stamfar for den norske grenen.[5],[6]

Treliste
  • 2.Thomas Sewell (1815–1892) Kom første gang til Christiania i 1837 som tilsatt ved Neck & Sewell, som formidlet mye av trelasthandelen mellom Norge og England. Han bosatte seg 1850 i Christiania og etablerte firmaet Sewell brothers & Co. (sammen med brødrene Clare og Joseph) som kjøpte Borregaard i 1853, men det ble nedgangstider innen sagbruket (privilegiene opphørte 1860). og han solgte seg derfor ut rundt 1866.[7] Han var gift med Catharina Nathalie Meyer (1815–1896), datter av Jacob Peter Meyer og Ingeborg Marie Barth Muus. Da svigerfaren Johan Henrik Muus døde, arvet han og hans svogere Losby bruk. Ellers bygde Thomas seg det staselige sveitserhus «Høien» i Schwensens gate 11, bygd av arkitekt Johan Fredrich Lühr (1812-79). Det stod ferdig 1853 men ble solgt 1860.[8]
    • 3a.Cathinka Nathalie Sewell (1838–1882) født i London, gift med oberstløytnant Hans Unger Berg (1833–1905)[9]
    • 3b.Mary Sewell (1840–1912) født på Korfu, død i Kristiania. Gift med grosserer Rudolph Keyser (1833–1908) fra Trondheim [10]
    • 3c.Helga Nathalie Sewell (1844–1941) født i Trieste, død i Oslo. Gift med Nicolaus Magnus Widerberg (1838–1925) av slekten Widerberg, oberst og kunstsamler. Fire barn[11]
      • 4a.Clare Sewell Widerberg (1868–1957) oberstløytnant og militærhistoriker. Gift 1892 med Johanne Berg. (Ingen barn).[12]
      • 4b.Frantz Gustav Widerberg (1875–1949) revisor. Gift 1904 med Anna Johanne Schaanning (1877–1954)[13]
        • 5a.Nicolai Magnus Widerberg (1805–1960) murmester og militær. Gift med arkitektassistent Ingrid Christine Blom (1909–1983) fra Fredrikstad.[14]
    • 3d.Benjamin Sewell (1845–1895) født i Graz, død i Montreux. Grunnla Union Co. i Skien, 1873. Gift 1875 med sin kusine Emma Maria Brooke (1849–1922)[16]
    • 3e.Thomas Sewell (1847–1913) bankmann, rundt 1870 på Bahia med broren Benjamin.[17] Gift med Anne Cathrine Marie Aschehoug (1860–1926), datter til rettsfilosofen Torkel Halvorsen Aschehoug av Aschehoug (slekt).
      • 4a.Mary Elizabeth Clare (Mai) Sewell (1892–1975) keramiker, journalist og Italia-kjenner, gift 1914 med Erling Manner (1888–1966) og 1948 med den italienske maler Giovanni Costetti (1874–1949). Bosatt i Firenze.
      • 4b.Ingeborg Kathinka Meyer Sewell (1902–1953) gift 1925–29 med filmmannen Walter Fyrst (1901–93)

Andre med etternavnet Sewell[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ David Widerberg Howden:Sewell of Bracon Ash
  2. ^ Robert Sewell:Sewell Early Family History
  3. ^ Montague C. Owen: The Sewells of the Isle of Wight.
  4. ^ Robert Sewell:The Heraldry of Sewell
  5. ^ Edmund Timothy Sewell & Joan Caroline Sewell: A history of the ancestors of Wilfred Sewell, tracing his descent from Thomas Sewell of Howe Norfolk
  6. ^ Clare Sewell Widerberg: Aslak Kristiansen Grimsgaard og efterkommere i mandslinje-Slægterne Grimsgaard og Widerberg. Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  7. ^ Axel Coldevin (1950). Sarpsborg gjennom hundre år : 1839-1939. Sarpsborg kommune. 
  8. ^ Schwensens gate 11
  9. ^ Arthur Skjelderup: Christianiafamilien Meyer[død lenke]
  10. ^ Arthur Skjelderup: Christianiafamilien Meyer[død lenke]
  11. ^ Clare Sewell Widerberg: Aslak Kristiansen Grimsgaard og efterkommere i mandslinje-Slægterne Grimsgaard og Widerberg. Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  12. ^ Clare Sewell Widerberg: Aslak Kristiansen Grimsgaard og efterkommere i mandslinje-Slægterne Grimsgaard og Widerberg. Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  13. ^ Ingrid Christine Blom: Familien Blom og Widerberg
  14. ^ Ingrid Christine Blom: Familien Blom og Widerberg
  15. ^ Ingrid Christine Blom: Familien Blom og Widerberg
  16. ^ Arthur Skjelderup: Christianiafamilien Meyer[død lenke]
  17. ^ Jacobus Bugge (1943). På tokt med Nordstjernen 1869–70. Tanum. 

Kilder[rediger | rediger kilde]