Semiramis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Semiramis avbildet som en bevæpnet amasone i en italiensk illustrasjon fra 1700-tallet.

Semiramis er navnet en av flere legendariske assyriske dronninger for antikkens grekere, [1] hvor den nyeste var Semiramis II som Babylons hengende hager etter sigende ble bygd for. [2]

Den virkelige og historiske figur bak de greske legender var Sammuramat, en assyrisk dronning av Shamshi-Adad V som styrte i tiden 824-811 f.Kr. Han var konge av Assyria og hersker av det nyassyriske rike, og dets regent i fire år inntil Shammuramats sønn Adad-Nirari III ble myndig eller gammel nok til å styre selv. [3][4]

De greske legendene ble gjenfortalt av Diodorus Siculus, Junianus Justinus og Ktesias fra Knidos for å skape et bilde av henne og hennes forhold til kong Ninos, sistnevnte selv en mytisk konge av Assyria og ikke bevitnet i den assyriske kongeliste.

Navnet Semiramis kom også til å bli knyttet til ulike monumenter i vestlige Asia hvor den egentlige opprinnelsen var enten ukjent eller blitt glemt. [5] Til sist kan hvert eneste mektig monument fra oldtiden fra Eufrat til Iran bli tilskrevet henne, selv Behistuninnskriften, en samling kileinnskrifter og skulpturarbeid på en bergvegg i byen Behistun i vestlige Iran, som egentlig tilhørte Dareios I av Persia. [6] Den greske historikeren Herodot har tilskrevet henne de kunstige breddene som utgjorde Eufrat, [7] og kjente hennes navn som bar en port i Babylon. [8] Babylons hengende hager, regnet til en av de verdens syv underverker i den antikke verden, ble tilskrevet henne. [9][10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fox, Robin Lane (2008): Travelling Heroes in the Epi Age of Homer, 2008, s.176: «Semiramis was an invention of Greek legend only».
  2. ^ italiensk, som Semiramide, ble legenden om henne til en libretto for Gioachino Rossini; deretter oversatt til persisk hvor hun ble hetende Shamiram.
  3. ^ «Sammu-ramat» i: Britannica.com
  4. ^ «Sammuramat 811 - 808 BC», Hyperhistory.net
  5. ^ Se Strabon xvi. I. 2
  6. ^ Diodorus Siculus ii. 3
  7. ^ Herodot, i. 184
  8. ^ Herodot, iii. 155
  9. ^ The Hanging Gardens of Babylon, Plinia.net
  10. ^ The Hanging Gardens of Babylon, Unmuseum.org