Havsule

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Havsule

Vitenskapelig(e) navn:	Morus bassanus, [Sula bassana]
Norsk(e) navn:	havsule
Hører til:	fugler, virveldyr, dyreriket
Habitat:	bratte klipper og skrenter langs kysten
Utbredelse:	Nord-Atlanterhavet og Middelhavet

Havsule (vitenskapelig navn Morus bassanus, før Sula bassana) er en stor sjøfugl i pelikanfamilien.

Den voksne havsulen kan bli opptil 87–100 cm lang og veier 2,5–3 kg. Vingespennet er 165–180 cm langt.

Havsulen har torpedoformet kropp, lange smale vinger og et dolkeaktig nebb som er perfekt til å fange fisk med.

Under hekkinga får hodet og nakken gulaktige fjær. Unge fugler er svarte i deres første år, men de blir gradvis hvitere og etter fem år er de i sin naturlige farge.

Havsuler hekker i tette kolonier i bratte klipper og skrenter. De hekker første gang når de er mellom 3 og 5 år gamle.

De legger ett blålig, hvitt egg, som er dekket av et kalklag som delvis flasser av. Begge foreldre ruger. Ungfuglene forlater reiret når de er omtrent 3 måneder gamle.

Havsulen lever av fisk, som den speider etter fra opptil 45 meter over havet. Havsulen er en stupdykker. Når den jakter stuper den ned mot fisken i opp til 100 km/t.

Havsulen er en dyktig svømmer ettersom den er den eneste fuglen som har svømmehud mellom alle de fire tærne.

Havsulen lever i Nord-Atlanteren og Middelhavet.