Francesco Foggia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Francesco Foggia

Francesco Foggia (født 1604; død 8. januar 1688 i Roma) var en italiensk barokk-komponist.

Foggia var guttesopran ved jesuittenes Collegium Germanicum i Roma[1] og elev av Antonio Cifra, Giovanni Maria Nanino og Paolo Agostini.[2]

Dernest var han antakelig ansatt ved den bayerske kurfyrsten Maximilian Is hoff i München og deretter i Wien. Senere virket han som organist ved forskjellige kirker i Roma. Fra oktober 1634 var han kapellmester ved patriarkalbasilikaen San Giovanni in Laterano.[3] Som kapellmester ved basilikaen San Lorenzo in Damaso publiserte han i 1667 Psalmodia Vespertina, et samleverk med en del av hans komposisjoner, blant annet salmer, magnificats og maria-antifoner.[4] Fra 1677 til sin død var han kantor ved patriarkalbasilikaen Santa Maria Maggiore i Roma. Sønnen Antonio Foggia etterfulgte ham i denne stillingen.

Francesco Foggia regnes som den siste store representant for den romerske skolen[5] og var en av de mest innflytelsesrike kapellmestre på 1600-tallet.[6]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Carl Fassbender: Francesco Foggia (1604–1688): Untersuchungen zu seinem Leben und zu seinem Motettenschaffen, avhandling Bonn 1980
  • Gunther Morche: Francesco Foggia: Sein Beitrag zur konzertierenden Motette, i: Musica e musicisti nel Lazio, Fondazione Giovanni Pierluigi da Palestrina, Palestrina 1998

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]