Tomás Luis de Victoria

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tomás Luis de Victoria
Tomás Luis de Victoria
Født ca 1548
Ávila, Castilla y León
Død 27. august 1611 (63 år)
Madrid
Yrke katolsk prest, komponist, kordirigent, organist
Periode Renessansen
Sjangre/
former
Kirkemusikk (messe, rekviem)

Tomás Luis de Victoria (lat. Thomas Ludovicus a Victoria Abulensis; født rundt 1548 i Ávila, provinsen Ávila i Castilla y León, død 27. august 1611 i Madrid) var ved siden av Francisco Guerrero og Cristóbal de Morales den mest betydningsfulle spanske renessansekomponisten, og ved siden av italieneren Giovanni da Palestrina og valloneren Orlando di Lasso blant de viktigste komponistene fra motreformasjonens tid.

Victoria skrev tallrike kirkemusikalske vokalverk, eksempelvis den kjente Officium Sanctae Hebdomadae, en samling geistlige sanger for den stille uke. Victoria blir ofte kalt «den spanske Palestrina».

Biografi[rediger | rediger kilde]

Tomás Luis var Francisco Luis de Victoria og Francisca Suárez de la Conchas syvende av i alt elleve barn. Faren døde tidlig, og Tomás ble tatt hånd om av sin onkel Juan Luis som var sogneprest i nærheten av Ávila. Onkelen sørget for en solid skolegang med ditto sangundervisning i katedralen i Avila og på stedets jesuittgymnas. Tomás fikk stipend av Filip II av Spania, og reiste rundt 1565 til Roma for å studere ved jesuittenes presteseminar Collegium Germanicum. I 1571 etterfulgte han Palestrina som leder (moderator musicae) ved Collegium Germanicums orkester. Rundt 1585 publiserte Victoria en samling musikkverk med blant annet Officium Sanctae Hebdomadae. Samme år vendte han tilbake til Spania hvor han ble kapellan for keiserinne Maria av Spania (1528–1603) som nå var enke. Samtidig ledet han orkesteret til det keiserlige kloster De las Descalzas de Santa Clara («Barfotnonnenes kloster»). Victoria ble ved klosteret til sin død og hadde ulike roller, som prest, komponist, kordirigent og organist. I overensstemmelse med sitt eget ønske skrev han bare noen få verk ved klosteret, det mest kjente er Officium defunctorum.

Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Victorias levetid var preget av reformasjonen og motreformasjonen, en rekke tildels heftige religionskriger, fantatisme og den katolske kirkens suverene hegemoni. Presteseminaret i Roma var av grunnleggeren Ignatius Loyola ment å være et sentrum for de antireformatoriske kreftene, så Victorias utdanning var strengt religiøs. Han følte seg forpliktet av Konsilet i Trients krav om forståelighet og enkelhet i kirkemusikken, og til tross for de begrensningene dette innebar, skapte Victoria en mer konsentrert og uttrykksfull musikk enn noen annen i den romerske skole.[1]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Foranledningen til Officium Sanctae Hebdomadae er ikke kjent. Til forskjell fra en rekke andre komposisjoner av Victoria selv og andre fra hans tid (eksempelvis Missa Papae Marcelli av Palestrina), er ikke verket viet til en levende person. Samlingen inneholder 37 enkeltsanger som skulle synges på de viktigste dagene i den stille uke (palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskeaften) alltid ad matutinum, dvs. klokken tre om morgenen. Dette er et av høydepunktene i renessansens polyfone musikk.

Officium defunctorum ble skrevet som et rekviem for den avdøde keiserinnen Maria av Spania. Dessuten skrev han en mengde messer og motetter samt en Miserere. På samme måte som Gregorio Allegris kjente Miserere, hører Victorias pasjoner til det faste repertoaret i Det sixtinske kapell, hvor de har blitt oppført i over 300 år.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Tomas Luis de Victoria – bilder, video eller lyd
Media
Noter