Francesco Soriano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Francesco Soriano (født 1548 eller 1549 i Soriano nel Cimino nær Viterbo; død 1621) var en italiensk komponist fra senrenessansen.

Han var en framstående representant for den romerske skolen fra generasjonen umiddelbart etter Giovanni Pierluigi da Palestrina.

Soriano studerte ved Laterankirken i Roma, blant annet med Giovanni Pierluigi da Palestrina. I 1570-årene ble Soriano presteviet, og fra 1580 var han maestro di cappella i San Luigi dei Francesi, også den i Roma. i 1581 reiste han til Mantova hvor han aksepterte en stilling ved hoffet til fyrstefamilien Gonzaga, men returnerte til Roma i 1586 og fungerte der som korleder i tre ulike kirker, blant annet i Peterskirken. Han ble pensjonert i 1620.

I forbindelse med motreformasjonens krav om kirkemusikken etter konsilet i Trient samarbeidet Francesco Soriano med Felice Anerio om revisjonen av den romerske graduale; dette arbeidet ble ikke som ofte antatt utført av Giovanni Pierluigi da Palestrina – i det minst deltok han ikke i et større omfang.

Stilistisk minner Francesco Sorianos musikk om Palestrinas, men den inneholder også trekk fra utviklingen rundt århundreskiftet. Han anvendte en antifon stil der han beholdt Palestrinas jevnt flytende polyfone stil og han hadde en forkjærlighet for en homofon komposisjonsteknikk som gjorde det enklere for tilhørerne å oppfatte sangteksten.

Soriano skrev messer, motetter (enkelte for åtte stemmer), salmer (en samling som ble utgitt i 1616 i Venezia er skrevet for tolv stemmer og basso continuo), pasjoner for alle fire evangelisten, Maria-antifoner og flere madrigalbøker. Pasjonene hans ble viktige forløpere for barokktidens mer kjente versjoner; de er komponert i en tilbakeholdt men likevel dramatisk stil og har en beskrivende karakter. I en viss forstand representerer de en forløper for det barokke oratorium, ved måten solosang, korsang og instrumentalstykker er stilt opp, men i stilen er likevel nærmere Palestrina enn barokkens komposisjoner.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Francesco Soriano». The New Grove Dictionary of Music and Musicians, ed. Stanley Sadie. London: Macmillan Publishers. 1980. ISBN 1-56159-174-2. 
  • Reese, Gustave (1954). Music in the Renaissance. New York: W.W. Norton & Co.. ISBN 0-393-09530-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]