Parodimesse
Parodimesse er en messeform som innebærer at hele eller deler av en flerstemmig motett, chanson, madrigal eller annet imiteres i et nytt verk.[1][2] «Parodi» betyr i denne sammenhengen «imitasjon» og er uten bibetydningen «satire» som ordet har fått i vår tid.
Parodimesser var vanlig i renessansen.[3]
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
For cantus firmus- og parafrasemesser, de to andre vanlige messeformene i renessansen, ble det i høyden imitert én stemme. Den såkalte diskant-tenormessen var en utvidelse som innebar at det kunne tas opp til to stemmer fra et flerstemmig verk. Parodimesseformen oppsto som en logisk videreføring ved at hele den flerstemmige satsen ble imitert på ulike måter:
- hele modellen brukes uten endring
- hele modellen brukes og utvides med flere stemmer
- ikke alle stemmene fra modellen brukes og nye stemmer komponeres til
- modellen utvides med fritt komponerte partier
- bare starten på modellen brukes, slik at det kunne oppstå en musikalsk syklus.
I et dokument datert 10. september 1562 bannlyste Konsilet i Trient bruken av verdslig materiale i kirkemusikalske messer. Disse reformene ble bare overholdt i Italia. I Frankrike hadde den musikalske smaken allerede endret seg på en måte som gjorde at konsilets forbud ikke fikk noen betydning. I Tyskland ble forbudet ignorert.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Willi Appell, Ralph T. Daniel: The Harvard Brief Dictionary of Music, oppføringene «Parody» og «Parody Mass», s. 216.
- ^ Musikken og vi. [Oslo]: Cappelen. 1983. s. 104. ISBN 8202090016.
- ^ Musikkens historie. Oslo: Fabritius. 1967. s. 70.