Giacomo Carissimi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Giacomo Carissimi

Giacomo Carissimi (døpt 18. april 1605 i Marino ved Roma; død 12. januar 1674 i Roma[1]) var en innflytelsesrik italiensk komponist fra romerskolens tidligbarokke periode.

Liv[rediger | rediger kilde]

Lite er kjent om Carissimis tidlige liv, men faren var bøkker. I 1624 ble Carissimi kapellmester i Assisi, og i 1628 ved Collegium Germanicums Sant'Apollinare-basilika. Han ble presteviet i 1637. Til tross for flere smigrende jobbtilbud, deriblant om å bli Claudio Monteverdis etterfølger i den prestisjefylte posten som kapellmester ved Markuskirken i Venezia, ble Carissimi værende i sin relativt beskjedne stilling livet ut.

Det ser ikke ut til at Carissimi reiste utenfor Italia. I 1686 beskrev etterfølgeren hans som «svært nøysom privat, svært imøtekommende mot sine venner og bekjentskaper, høyreist, mager og med en tendens til melankoli.»[2][3]

Giacomo Carissimi er gravlagt ved Apollinare-basilikaen.

Virke[rediger | rediger kilde]

I Carissimis tid som komponist ble kirkemusikkens gjennomslagskraft svekket til fordel for den verdslige musikken; da han startet karrieren var musikklivet dominert av tidlige generasjoners romerske skole, eksempelvis Palestrinas kirkemusikk, da karrieren gikk mot slutten var operatiske former og verdslig instrumentalmusikk allestedsnærværende. Carissimi deltok selv aktivt i denne musikkhistoriske nyorienteringen ved at han introduserte gjennomgripende nyvinninger i nesten samtlige av sin tids musikkformer.

På det verdslige området utformet Carissimi kantaten, arien og duetten på en så kyndig måte at hele den videre utviklingen av disse formene bygde på hans ideer. Spesielt gjelder dette resitativet, som fikk stor betydning for utviklingen av den dramatiske musikken. En annen av komponistens hovedfortjenester er at han preget kirkemusikken med den nye stilen; han satte musikk til en rekke bibelhistorier i kantateform, og ved å kombinere akkompagnert solosang med uttrykksterke korpartier, skapte han grunnlaget for det senere bibelske oratoriet.[4]

Carissimi var en betydelig lærer, innflytelsen hans strakte seg langt opp i Frankrike og Tyskland. Det er dokumentert at Philipp Jakob Baudrexel, Antonio Cesti og Marc-Antoine Charpentier studerte hos Carissimi. Formodentlig gjorde Alessandro Scarlatti det også.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Oratorier
  • Historia di Jephte
  • Baltazar
  • Jonas
  • Judicium Salomonis
  • Ars cantandi
  • Historia Divitis
  • Dives Malus
  • Historia di Job
  • Vanitas Vanitatum
  • Oratorio della SS Vergine

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Die kleine Enzyklopädie, Encyclios-Verlag, Zürich, 1950, bind 1, s. 271
  2. ^ «Assai frugale nelle sue vicende domestiche, molto nobile di maniere nei confronti di amici e conoscenti, di alta statura, magro e incline alla melanconia.»
  3. ^ Simone Sorini, Gli Oratori Latini di Giacomo Carissimi: Jephte e Jonas
  4. ^ Chisholm 1911

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hugh Chisholm (red.): «Carissimi, Giacomo», Encyclopædia Britannica 5, 11. utgave 1911. Cambridge University Press. (Wikisource)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]