Giacomo Carissimi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Giacomo Carissimi

Giacomo Carissimi (døpt 18. april 1605 i Marino ved Roma; død 12. januar 1674 i Roma[1]) var en italiensk komponist.

Liv[rediger | rediger kilde]

Lite kjent om Carissimis tidlige liv, men faren var bøkker. I en alder av tjue år ble Carissimi i 1624 kapellmester i Assisi.

I 1628 ble han utnevnt til kapellmester ved Collegium Germanicums Sant'Apollinare-basilika og ble presteviet i 1637. Til tross for at han fikk flere smigrende jobbtilbud, blant om å bli Claudio Monteverdis etterfølger i den prestisjefylte posten som kapellmester ved Markuskirken i Venezia, ble Carissimi værende i sin relativt beskjedne stilling livet ut og er gravlagt ved Apollinare-basilikaen.

Det ser ikke ut til at Carissimi reiste utenfor Italia. Carissimis etterfølger beskrev i 1686 ham som «svært nøysom privat, svært imøtekommende mot sine venner og bekjentskaper, høyreist, mager og med en hang til melankoli.»[2][3]

Virke[rediger | rediger kilde]

Carissimi introduserte gjennomgripende nyorienteringer på nesten alle områder innen samtidens musikk. Han utformet den verdslige kantaten, arien og duetten på en så kyndig måte at hele den videre utviklingen i disse formene var en videreføring av hans ideer. Spesielt gjelder dette resitativet. Også kormusikken gav Carissimi en større uttrykkskraft.

En av komponistens hovedfortjeneste er at han forsøkte å prege også kirkemusikken med den nye stilen. Han satte musikk til en rekke historier i kantateform og skapte med det grunnlaget for det senere bibelske oratoriet ved å kombinere akkompagnert solosang med uttrykksterke korpartier.

Det er dokumentert at Philipp Jakob Baudrexel, Antonio Cesti og Marc-Antoine Charpentier studerte hos Carissimi. Formodentlig gjorde Alessandro Scarlatti det også.

Verk i utvalg[rediger | rediger kilde]

Oratorier
  • Historia di Jephte
  • Baltazar
  • Jonas
  • Judicium Salomonis
  • Ars cantandi
  • Historia Divitis
  • Dives Malus
  • Historia di Job
  • Vanitas Vanitatum
  • Oratorio della SS Vergine

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Die kleine Enzyklopädie, Encyclios-Verlag, Zürich, 1950, bind 1, s. 271
  2. ^ «Assai frugale nelle sue vicende domestiche, molto nobile di maniere nei confronti di amici e conoscenti, di alta statura, magro e incline alla melanconia.»
  3. ^ Simone Sorini, Gli Oratori Latini di Giacomo Carissimi: Jephte e Jonas

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]