Giacomo Carissimi
Giacomo Carissimi (døpt 18. april 1605 i Marino ved Roma; død 12. januar 1674 i Roma[1]) var en italiensk komponist.
Innhold |
Liv [rediger]
Lite kjent om Carissimis tidlige liv, men faren var bøkker. I en alder av tjue år ble Carissimi i 1624 kapellmester i Assisi.
I 1628 ble han utnevnt til kapellmester ved Collegium Germanicums Sant'Apollinare-basilika og ble presteviet i 1637. Til tross for at han fikk flere smigrende jobbtilbud, blant om å bli Claudio Monteverdis etterfølger i den prestisjefylte posten som kapellmester ved Markuskirken i Venezia, ble Carissimi værende i sin relativt beskjedne stilling livet ut og er gravlagt ved Apollinare-basilikaen.
Det ser ikke ut til at Carissimi reiste utenfor Italia. Carissimis etterfølger beskrev i 1686 ham som «svært nøysom privat, svært imøtekommende mot sine venner og bekjentskaper, høyreist, mager og med en hang til melankoli.»[2][3]
Virke [rediger]
Carissimi introduserte gjennomgripende nyorienteringer på nesten alle områder innen samtidens musikk. Han utformet den verdslige kantaten, arien og duetten på en så kyndig måte at hele den videre utviklingen i disse formene var en videreføring av hans ideer. Spesielt gjelder dette resitativet. Også kormusikken gav Carissimi en større uttrykkskraft.
En av komponistens hovedfortjeneste er at han forsøkte å prege også kirkemusikken med den nye stilen. Han satte musikk til en rekke historier i kantateform og skapte med det grunnlaget for det senere bibelske oratoriet ved å kombinere akkompagnert solosang med uttrykksterke korpartier.
Det er dokumentert at Philipp Jakob Baudrexel, Antonio Cesti og Marc-Antoine Charpentier studerte hos Carissimi. Formodentlig gjorde Alessandro Scarlatti det også.
Verk i utvalg [rediger]
- Oratorier
- Historia di Jephte
- Baltazar
- Jonas
- Judicium Salomonis
- Ars cantandi
- Historia Divitis
- Dives Malus
- Historia di Job
- Vanitas Vanitatum
- Oratorio della SS Vergine
Referanser og noter [rediger]
- ^ Die kleine Enzyklopädie, Encyclios-Verlag, Zürich, 1950, bind 1, s. 271
- ^ «Assai frugale nelle sue vicende domestiche, molto nobile di maniere nei confronti di amici e conoscenti, di alta statura, magro e incline alla melanconia.»
- ^ Simone Sorini, Gli Oratori Latini di Giacomo Carissimi: Jephte e Jonas
