Real Betis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Real Betis
Real Betis Balompié
Stiftet 12. september 1907
Kallenavn Los verdiblancos,
Verderones,
De grønnhvite.
Hjemmebane Estadio Benito Villamarín,
Sevilla, Andalucia,
Spania
Kapasitet 56 000
Liga Primera División
Administrasjon
Styreleder Rafael Gordillo
Hovedtrener Pepe Mel
Kit left arm green stripes.png Kit body greenstripes.png Kit right arm green stripes.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body greenhoops.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

Real Betis Balompié er en spansk fotballklubb som holder til i Sevilla i Andalucia. Klubben ble grunnlagt 12. september 1907 og spiller for tiden i Primera División. Hjemmebanen er Estadio Benito Villamarín med 56 000 plasser, og lagets hjemmefarger er grønn og hvit. Klubben har både deltatt i mesterligaen og UEFA cup, og har vunnet både La Liga og Copa del Rey

Meritter[rediger | rediger kilde]

TROFE ANTALL ÅR
Ligamester 1 1934-35
Copa del Rey 2 1977, 2005



Historie[rediger | rediger kilde]

De første skritt[rediger | rediger kilde]

Real Betis ble grunnlagt i 1907 av en gruppe studenter, de ga klubben navnet Sevilla Balompié. To år senere ble det en fusjon mellom Sevilla Balompié og en annen klubb kalt Betis FC, dermed ble det hetende Betis Balompie. Dette på grunn av at rivalen Sevilla FC mente at det bare skulle være de velstående som skulle spille fotball og ikke arbeiderne. Dermed ble arbeiderne kastet ut fra Sevilla FC og de dannet en ny klubb kalt Betis FC. Det var da Harry Jones, en spiller fra Sevilla Balompié fikk ideén om å danne en fusjon mellom Sevilla Balompié og Betis FC til Betis Balompié. Harry Jones har i senere tid blitt omtalt som "Papa Jones" (Far Jones).

I 1914 ga Alfonso XIII av Spania klubben lov til å kalle seg "real" som betyr kongelig. Dermed ble det hetende Real Betis Balompié. Real Madrid, Real Sociedad og Real Zaragoza er noen eksempler på andre klubber som også har fått muligheten til dette.

I 1915 spilte man historiens første kamp under navnet Real Betis, slik vi kjenner det til. Motstanderen gikk under navnet Unión Andalucía Recreativo. Det er også første gang man fikk se Betis i grønt og hvitt ettersom man ville forandre på imaget fra perioden under Sevilla Balompié, som spilte i blått. Ideen om de nye fargene kom etter at en av klubbens rådgivere hadde vært i Glasgow og sett Celtic FC spille. Som kjent går denne klubben og i grønn-hvitt, dessuten mente man at de nye fargene passet klubben ettersom Sevilla by ligger ved store områder med grønn natur, oliven-trær, palmer osv. Samme år vant Betis Copa Andalucía, etter å ha beseiret sine rivaler Sevilla FC.

Likevel var starten på 20-tallet preget av en turbulent periode for Real Betis, hvor man flere ganger var i randen av å bli oppløst. Dette bedret seg betraktelig på slutten av tjueårene hvor Betis fikk etablert seg i det spanske ligasystemet som tok form i 1929

Mestere[rediger | rediger kilde]

I 1932 vant Betis det som i dag er Segunda División eller liga adelante. Det gjorde at Betis for første gang skulle spille i den aller øverste divisjonen, det som i dag er Primera división, bedre kjent som La liga eller liga BBVA. Tre år senere, i 1935 vant Betis sin første og eneste ligatittel til nå. Dette etter at Racing Santander ble slått 0-5 på bortebane, hvor stjernen Victor Unamuno viste seg frem med sine scoringer.

De mørke år[rediger | rediger kilde]

Likevel skulle de senere årene bli et av de mørkeste i Betis sin historie. Borgerkrigen herjet i Spania, og Betis rykket ned til både 2 og 3. divisjon, hvor man befant seg helt frem til 1958. Mye av dette pga. at Francisco Franco brukte Betis-stadionet som en militær skueplass.

Håpet kommer tilbake[rediger | rediger kilde]

I 1958 så man endelig et lite lys i tunellen. I det da-tidens president Benito Villamarin gjorde en gigantisk omveltning i Betis, både sportslig, institusjonelt og økonomisk. I det samme år var Betis igjen å finne i Spanias øverste divisjon.

Et par år senere, nærmere bestemt i 1964, endte Betis på en god 3. plass i ligaen, et fantastisk resultat tatt i betraktning de foregående problemene som hang over klubben.

Etter at Benito Villamarin måtte gi tapt for kreften i 1966, gikk stadion fra å hete Estadio Heliópolis til Benito Villamarin, slik den heter i dag [bortsett fra et opphold i 2000-Okt.2010).

Andre gullperiode og Europa[rediger | rediger kilde]

Utover i 70-årene skulle Betis til å gå inn i en gullperiode. i 1977 vant de sin andre tittel, etter å ha vunnet Copa del Rey mot Athletic Bilbao for første gang i historien. Alt skulle avgjøres på straffer, hvor keeper Esnaola ble den store helten etter å ha reddet det siste skuddet.

Videre skulle Betis delta i Europa for første gang, nærmere bestemt Cup Winners Cup hvor de blant annet slo ut AC Milan. Likevel måtte de gi tapt i kvartfinalen mot FC Dynamo Moscow som ble for sterke.

Senere, og inn i 80-årene skulle man få delta flere ganger både i Cup winner, og UEFA cup.

Ny tilbakegang[rediger | rediger kilde]

Etter en god, og noe dalende periode (et nedrykk på 80-tallet) gikk Betis inn i en vanskelig økonomisk periode nok en gang, denne gang under president Retamero. Betis var på vei mot konkurs, til man ved starten av 90-tallet fikk klubben i fote igjen. Opprykket fra 1991 ga også grobunn til dette, hvor nåværende trener Pepe Mel avgjorde opprykket med sin scoring, etter 1-1 mot Sabadell.

Blant de store[rediger | rediger kilde]

Utover 90-tallet gikk Betis inn i en ny stor periode under Lorenzo Serra Ferrer. Mallorca-treneren første bl.a Betis til to tredjeplasser. Den første i 94/95 sesongen, og den andre i 97/98 sesongen. I løpet av denne perioden var Betis igjen å se i Europa, hvor man bl.a måtte bryne seg på Girondins Bordeaux med en ung Zinedine Zidane. Betis var og nær å vinne Copa del Rey i 1997, men hvor dessverre FC Barcelona gikk seirende ut. Det så lenge lyst ut for Betis, men en Figo-scoring på overtid gjorde at man måtte ty til ekstraomganger hvor Catalonia-laget trakk det lengste strået.

Champions League[rediger | rediger kilde]

Den siste tittel Betis har klart var i 2005 etter å ha slått Osasuna 2-1 på Vicente Calderón. Det stod 1-1 etter full tid, men Betis vant etter ekstraomganger. Ricardo Oliveira og Dani Martín scoret målene.

Real Betis har lenge vært blant de sterkeste lagene i den spanske serien sammen med lag som Real Madrid, FC Barcelona, Sevilla FC, Valencia CF og Athletic Bilbao for å nevne noen. Men det store året kom kanskje likevel i 2004/2005 sesongen hvor Betis vant sin andre cuptittel og for første gang fikk være med i den som i dag er Champions League. Der slo de blant annet Chelsea FC med 1-0 etter scoring av Dani Martín.

Økonomisk tilbakegang, men med håp[rediger | rediger kilde]

13. desember 2010 skjedde det en historisk omveltning i president-stolen, i det tidligere Betis-spiller Rafael Gordillo ble valgt som ny president. Dermed gjør man slutt på et styre som har vært preget av korrupsjon, underslag som så å si har ført Betis inn i en vanskelig økonomisk periode.

Betis er for øyeblikket satt under administrasjon, etter å ha studert klubbens økonomi. En situasjon som forhåpentligvis vil forbedre seg ettersom man har planer å forandre på prioriteringer både institusjonelt og sportslig.

Lyset i tunnelen[rediger | rediger kilde]

Mai 2012 forlater Betis administrasjonen, ettersom klubben har kommet til en enighet med sine kreditorer angående nedbetalingen av gjelden. Klubben har fortsatt gjeld, men bare halvparten av hva det var for to år tilbake.

Annet[rediger | rediger kilde]

Betis har også en klubbmaskot kalt «Palmerín», som skal forestille en palme. Dette på grunn av at Betis sin stadion ligger på et område hvor det gror mange palmer.

Stadionet[rediger | rediger kilde]

Stadionet til Betis heter Benito Villamarin, etter Betis-presidenten som satt i førersetet i tidsperioden 1955-66. Stadionet har en kapasitet på 56 000 plasser, som vil bli utvidet ettersom det er planer om å utbygge stadion.

Betis spilte likevel sine kamper på Real Patronero Obrero tidligst i historien, hvor man har 9-1 seieren mot Cádiz FC i 1919 å huske tilbake til.

På 1930-tallet flyttet man til Heliópolis-området, og dets stadion Estadio Heliópolis Solbyen, med norske ord. Her spiller Betis sine kamper den dag i dag, selv om navnene har vært byttet om.

1 1982 skiftet man stadionnnavnet fra Heliópolis til Benito Villamarín, dette pga forandringene og oppussingen man måtte ha i stand med tanke på Spania- VM I 1982. Under VM fikk man se kampene i gruppe 6, med Brasil, Skottland, Sovjetunionen og New Zealand.

Stadionet gikk hetende underManuel Ruiz de Lopera i et lite opphold før det i Oktober 2010 gikk hetende tilbake til nettopp Benito Villamarin, som var stadionnnavnet fra VM i 1982 helt frem til 2000. Ved milleniumskifte valgte Manuel Ruiz de Lopera å skifte navnet til hans eget, ettersom han mente han hadde skrevet seg inn i Betis-historien ved å bidra til å redde klubben i 1992. Noe han kanskje hadde gjort, men etter å ha selv ført med seg korrupsjon av diverse slag, underslag, pengefiksing, nedreduseringer av klubben, samt nedprioritering av det sportslige i seg selv, gjør at hans navn i klubben rettere sagt er et av de mørkeste kapitlene i Betis-historien. Avsettelsen til Lopera førte til at navnet øyeblikkelig ble skiftet tilbake til Benito Villamarin.

Betis har også sitt eget treningsanlegg med gangavstand fra stadion. Ciudad Deportiva Luis del Sol (oppkalt etter tidligere Betis-spiller Luis del Sol). Likevel har man planer om å skifte til et nyere og større treningsannlegg i Benacazon, utenfor Sevilla by.


Rivaliseringer[rediger | rediger kilde]

I likhet med de fleste klubbene har Real Betis også sine rivaliteter og derbyer og ty til. Den største rivalen av dem alle er Sevilla FC. Slik navnet tilsier er klubben fra samme by, hvor begge har en lang historie med motpoler og fiendskap med hverandre. Fra gammelt av er det kjent at Sevilla FC var en klubb som bestod av velstående personer, mens Real Betis var motparten med sine arbeidere, og folk som levde i lavere kår. Denne forskjellen har naturlig nok blitt mindre, og så godt som borte etterhvert som årene har gått.

Denne by-derbyen er regnet for å være en av de største høy-risikokampene i Europa. By-derbyet er kjent som El derbi Sevillano Sevilla-derbyet eller bare er derbi, ettersom man ofte utaler ordet el som er i Sevilla. Likevel finnes det visse unntak, som da Sevilla-spilleren Antonio Puerta døde av hjerteattakk i 2007, da både klubbledelsen og supportere kondolerte. Lignende skjedde og, da Betis-spiller Miki Roque ble diagnostisert med kreft i 2011, da Sevilla FC viste sin støtte.

Selv om rivaliseringen den dag i dag fortsatt er høy, slik som andre by-oppgjør. Har tumultene og volds-episodene som lenge har vært et problem bedret seg betraktelig de siste årene.


Betis har og andre, men mindre rivaler og ty til. Disse derbyene går under navnet El derbi de Andalucía, oversatt som Andalucia-derby. Andalucia er provinsen hvor Sevilla er hovedstad, og som naturlig nok faller under et såkalt region-oppgjør. Disse rivalene er Málaga CF, Recreativo de Huelva og Xerez CD. Det finnes andre lag i provinsen, men som man ikke har noe spesielt forhold til, men kanskje i noen sammenhenger. Disse kan være Córdoba CF og UD Almería.

Betis sine sesonger[rediger | rediger kilde]

  1. 45 sesonger I primera division
  2. 27 sesonger I segunda division
  3. 7 sesonger i segunda B (tilsvarer tredje divisjon)
  4. 1 sesong i UEFA Champions League
  5. 6 sesonger i UEFA-cupen
  6. 2 sesonger i Cup winners cup

Rekorder[rediger | rediger kilde]

  1. Største seier hjemme: Betis- Zaragoza 7-0(58/59).
  2. Største seier borte: Cádiz- Betis 0-5 (77/78)
  3. Største tap hjemme: Betis- Real Madrid 0-5 (60/61) og Betis- Osasuna 0-5 (06/07)
  4. Største tap borte: Athletic Bilbao- Betis 9-1 (32/33)
  5. Klubbens mest scorende spiller gjennom tidene: Domínguez 94 mål
  6. Klubbens mest scorende spiller i en sesong:Poli Rincón 20 mål (1982/83)
  7. Største tilskuerrekord: 55.000 tilskuere, Betis- Chelsea (2005), Betis- AC Milan (2007), Betis- Numancia (2010), Betis- Tenerife (2011).

Kjente spillere[rediger | rediger kilde]

  1. Spania Joaquín Sánchez
  2. Spania Alfonso Pérez
  3. Spania Rafael Gordillo
  4. Spania Luis del Sol
  5. Spania Poli Rincón
  6. Brasil Ricardo Oliveira
  7. Brasil Marcos Assuncao
  8. Brasil Denilson De Oliveira
  9. Romania Iulian Filipescu
  10. Nigeria Finidi George
  11. Kroatia Robert Jarni
  12. Bosnia-Hercegovina Hristo Vidakovic

Kjente trenere[rediger | rediger kilde]

  1. Spania Lorenzo Serra Ferrer
  2. Spania Juande Ramos
  3. Spania Luis Aragonés
  4. Spania Javier Irureta
  5. Argentina Héctor Cúper
  6. Nederland Guus Hiddink

Kjente Betis-supportere[rediger | rediger kilde]

m.fl.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]