Kondolanse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Religiøse ledere trøster sørgende familiemedlemmer etter dødsfall i Manama i Bahrain
USAs president Barack Obama skriver sin hilsen i kondolanseprotokollen i Den norske ambassaden i Washington etter terrorangrepene i Norge 22.juli 2011.
Protestplakat med «kondolerer» under demonstrasjon i Teheran knyttet til presidentvalget i Iran 2009. Hilsenen er rettet til familiene til martyrene i den politiske kampen i landet.
Etter Anders Behring Breiviks terrorangrep 22. juli 2011 ble det flere steder lagt ned blomster, levende lys og hilsner til de avdøde og de pårørende etter massemordene.
Tysk kondolansekort fra 1983 med medfølende hilsen fra en pelsbutikk.
«Geun-Jo-bånd», koreansk kondolansebanner eller sørgebånd

Kondolanse (av latin condolere, «føle med») er en gest eller hilsen som gis til etterlatte etter dødsfall for å vise medfølelse og empati i sorgen og savnet.

En kondolanse kan gis muntlig ved graven til avdøde eller ved en annen anledning etter dødsfall. Den vanligste formen er personlig kondolanse, men det kan også brukes kondolansekort eller -brev. I mange tilfeller sender kondoløren en hilsen til den/de avdødes slektninger og venner.

Ordbakgrunn og bruk[rediger | rediger kilde]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Kondolere kommer av det senlatinske condolere som betyr «å føle sterk smerte, ha det vondt eller lide sammen». Ordet er satt sammen av det latinske dolere, «å ha det vondt eller føle smerte», og forstavelsen con, «sammen».

Variasjoner med samme betydning finnes i de fleste europeiske språk:

Alternativer til «kondolerer»[rediger | rediger kilde]

Ved en kirkelig gravferdsseremoni avslutter presten minnehøytideligheten med å gi handa til de nærmeste etterlatte og kondolerer hver enkelt ved å si «kondolerer».[1] Dette skjer aller sist, enten det ved begravelse er etter at kista er senket i jorda, eller ved bisettelse, altså ved kremasjon, foregår i kirkerommet. Etter dette går gjerne slekt og nære venner fram til de etterlatte og sier «jeg kondolerer» sammen med et håndtrykk som en sympatierklæring.

Siden den muntlige hilsenen «kondolerer» nesten utelukkende brukes i forbindelse med dødsfall, er betydningen ikke alltid like godt kjent av alle. En del oppfatter ordet som for formelt, stivt, gammeldags, kjølig eller upersonlig, og foretrekker derfor andre uttrykk med tilsvarende betydning, for eksempel «jeg sørger med deg», «jeg deler din sorg (eller smerte)», «jeg er med deg i sorgen» eller «min dypeste medfølelse». Et stille håndtrykk eller en klem er imidlertid regnet som like god skikk og bruk i Norge[2]

Kondolansebrev[rediger | rediger kilde]

Kondolansebrev eller -telegram er brev og hilsner som sende til de pårørende etter et dødsfall. De kan være korte eller lange, formelle eller mer personlige. Den enkleste måten å formulere dem på, er å fortelle om egne følelser og reaksjoner og uttrykke takknemlighet for gode minner og vennskap.

Kondolansebrev kunne tidligere være kantet i svart og forseglet med svart lakk.

Kondolansebrev kan kalles letter of sympathy på engelsk.

Særlig før var det ikke uvanlig at en hadde private visittkort som en la igjen i en skål eller kasse ved døra når en gikk ut av kirken, kapellet eller krematoriet, for å vise sin deltakelse. Slike kort ble særlig brukt av fjernere bekjente eller hvis det var mange frammøtte.

Kondolansevisitt[rediger | rediger kilde]

Kondolansevisitt eller -besøk er et besøk for å uttrykke medfølelse og trøste familie og pårørende når noen er død. Før ville det formelt være tid for kondolansebesøk etter begravelsen. Skikken kunne også kreve svarte sko og klær.

Kondolanseprotokoll[rediger | rediger kilde]

Kondolanseprotokoller er en slags offentlig minnebok der pårørende og andre kan skrive en siste hilsen til en avdød, gi oppmerksomhet til de etterlatte eller uttrykke tanker og følelser om forholdet til den døde. Ofte kan man også også lime inn bilder. Slike blir lagt ut ved minnesamvær etter en bisettelse eller på et angitt sted en periode før en begravelse. De kan også legges ut på internett, både av begravelsesbyråer, som private blogger og av nettaviser, for eksempel når det gjelder nylig døde kjendiser eller dødsfall som har fått stor medieoppmerksomhet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dag Christensen: Skikk og bruk for livets små og store begivenheter (Orion, 1998)
  2. ^ Toppen Bech: Skikk & bruk (Familievennen forlag, 1999)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.