Radiohistorie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nikola Tesla demonstrerer trådløs overføring.
Tyholttårnet ved Trondheim.

Radiohistorie[rediger | rediger kilde]

Hvem som egentlig oppfant radioen er usikkert, men det påstås at Nathan Stubblefield oppfant den. Men det apparatet han eksperimenterte med, så ut til å bli brukt til induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Guglielmo Marconi blir ofte anerkjent som den moderne radioens far.

Den første kringkastingsutsendingen ble gjort julaften 1906, ved hjelp av en sender bygget etter heterodynprinsippet fra Massachusetts. Det var Reginald Fessenden som sto bak historiens første kringkastingsutsending.

Radio i Norge[rediger | rediger kilde]

Den første offentlige demonstrasjon av radio i Norge fant sted 12. februar 1920, med pressen tilstede i studio, i intendanturets gamle bygning på Akershus festning.[1] De første ord som ble sendt var «Hallo hallo!», og dermed var radioen kommet til Norge.

29. april 1925 ble det sprettet kake i lokalene til Kringkastingsselskapet AS. De hadde fått konsesjon, altså lov til å sende radio på Østlandet. Etter denne dagen fulgte hele landet etter, først og fremst storbyene. I oppstarten ble det sendt mye musikk, og målgruppa for alle sendingene var rett og slett det fåtallet som hadde radio.

I januar 1933 vedtok Stortinget statsdrift av kringkasting i Norge. Det samme året vedtok Stortinget oppretting av Norsk rikskringkasting. Lov om kringkasting konkluderer med dette:

Norsk rikskringkasting skal ha enerett til å opprette og drive stasjoner og anlegg til kringkasting av muntlige meddelelser, musikk, billeder og lignende.

Kringkastingsselskapet fikk mye kritikk de siste årene fram til 1933. De ble blant annet kritisert på grunn av administrasjon og teknikk. Selskapet hadde etablert seg i storbyene og ble derfor ikke radio for hele folket. I tillegg var ikke radioprogrammene gode nok for Kirkedepartementet.

Fra opprettelsen av NRK i 1933 og fram til 1940 fikk radiosendingene en bedre dekning og flere sendere. Dette økte dekningen i hele landet, og programtilbudene ble i tillegg utvidet.

Radio under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Klokka 19.30 9. april 1940 erklærte Vidkun Quisling at Nasjonal samling (NS) hadde overtatt styringen i Norge. Tyskerne tok over alle medier og innsatte nazi-vennlige redaktører i avisene, mens NRK fikk sende ufarlige program og var direkte underlagt okkupasjonsmakta. Men de allierte klarte likevel å sende mye propaganda på andre frekvenser. Dette førte til at tyskerne beslagla nesten en halv million radioapparater på høsten i 1941. Det var kun tillatt for NS-medlemmer å ha radio. NRK fikk en kommissarisk ledelse.

Mange folk gjorde motstand mot tyskerne og gjemte unna radioapparater. På denne måten fikk folk radiosendinger fra BBC i London. Noen NRK-medarbeidere hadde reist dit sammen med regjeringen, og sendte ukentlige oppdateringer og analyser av krigen hver søndag gjennom hele krigen. Dette var selvfølgelig fra de alliertes ståsted. Det var Toralv Øksnevad som var på lufta og informerte det norske folket om krigen. Han startet radiosendingene sine med: «Dette er London».

Etterkrigstid[rediger | rediger kilde]

Etter krigen vokste antallet radiolisenser fra ca. 13000 til 226000. I 1960 passerte antallet kringkastingslisenser en million, og sendingene fra den norske kanalen nådde så godt som hele norges befolkning. Sendingene bestod vanligvis av musikk, nyheter, foredrag og underholdning. Lørdagsunderholdningen fra Store Studio var veldig populær. Det samme var Radioteaterets krimserier, Paul Temple, God aften, mitt navn er Cox og Dickie Dick Dickens. Gjennom barnetimen for de minste ble stemmene, visene og historiene til Thorbjørn Egner, Alf Prøysen og Anne-Cath Vestly en del av oppveksten til generasjoner av norske barn. Lørdagsbarnetimen var noe få barn ville gå glipp av.

Oversikt over norske radiokanaler 2007[rediger | rediger kilde]

Dekning Kanal Finansiering Oppstart
Riksdekkende NRK P1 Lisens 1933
NRK P2 Lisens 1984
NRK P3 Lisens 1993
NRK Klassisk Lisens 1995
NRK Alltid Nyheter Lisens 1997
NRK Sámi Radio Lisens 1999
NRK mP3 Lisens 2000
NRK Super Lisens 2007
NRK Gull Lisens 2007
NRK Sport Lisens 2007
Regional 16 regionale kanaler Lisens fra 1957
NRK Oslofjord Lisens 2005
NRK Båtvær Lisens 2007
Riksdekkende P4 Reklame 1993
P4 Bandit Reklame 2006
Kanal 24 Reklame 2004
Moox Sms/reklame 2006
Lokal 249 lokale kanaler Reklame fra 1982

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dahl, Hans Fredrik (1975). Hallo - Hallo!. Oslo: Cappelen. s. 28-29. ISBN 8202031559. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]