Qiying

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Qiying
Qiying (2. fra høyre) med Théodore de Lagrené (2. fra venstre) i 1844.

Qiying (kinesisk: 耆英; pinyin: Qíyīng, mandsjuisk: Ciyeng, født 21. mars 1787 i Beijing i Kina, tvunget til selvmord 29. juni 1858) var en mandsjuisk statsmann under Qing-dynastiet. Qiying var et medlem av det keiserlige hus Aisin-Gioro og tilhørte det mandsjuriske rene blå banner av de åtte banner. Qiying innehadde en rekke fremtredende stillinger i Qing-regjeringen, men ble også degradert en rekke ganger på grunn av korrupsjon.

I 1842 fikk han bemyndigelse til å slutte fredsavtale med Storbritannia etter første opiumskrig, og han var ansvarlig for den kinesiske forhandling og undertegnelse av Nanjingtraktaten av 29. august 1842. Dette var den første av de traktater som kineserne senere kalte de ulikeverdige traktater.

Han hadde samme rolle i forhold til Wangxiatraktaten og Whampoatraktaten, begge i 1844. Han var det året blitt generalguvernør av Liangguang (Guangdong og Guangxi), et verv han hadde til 1848. I mars 1847 avtalte han og den svenske forretningsmannen Carl Fredrik Liljevalch den første handelsavtalen mellom Sverige-Norge og Kina i Guangzhou, den såkalte Kantontraktaten.

Qiying deltok også i 1858 da Tianjintraktaten ble forhandlet, men ble tvunget til å trekke seg etter at den britiske tolken avslørte hvor antibritisk han var.

Qiying ble deretter dømt til døden, men fikk etter ordre fra keiser Xianfeng-keiseren anledning til å begå selvmord isteden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John King Fairbank: The Manchu Appeasement Policy of 1843 i Journal of the American Oriental Society 59, no. 4 (1939): s. 469-84.
  • Arthur W. Hummel, Sr. (red.): Eminent Chinese of the Ch'ing Period (1644–1912). 2 vols. Washington: United States Government Printing Office, 1943.