Kantontraktaten
Kantontraktaten (kinesisk: 中瑞廣州條約, svensk: Fördraget i Kanton) var en «freds-, vennskaps- og handelstraktat» mellom kongeriket Sverige-Norge og Qing-dynastiets Kina som den svenske utsending Carl Fredrik Liljevalch og den mandsjuiske statsmannen Qiying inngikk den 20. mars 1847 i Kanton (Guangzhou). Det var den første handelsavtalen mellom Sverige-Norge og Kina.
For å dra nytte av de nye muligheter for handel med Kina som var oppstått etter første opiumskrig sendte kong Oscar I Liljevalch til Kina som befullmektiget ombud og traktaten var basert på den amerikansk-kinesiske Wanghiatraktaten fra tre år før. Den gav Sverige-Norge samme fordeler som andre vestmakter hadde sikret seg etter den første opiumskrig mellom Kina og Storbritannia. Traktaten innebar i hovedtrekk:
- at svensker og nordmenn fikk rett til å handle i de fem nye traktathavnene i Kina (Fuzhou, Guangzhou, Ningbo, Shanghai og Xiamen);
- at Sverige-Norge fikk rett til å sende konsuler til Kina;
- at bare faste tollavgifter skulle tas ut i handelsutbyttet;
- at svensk-norske konsuler fikk domsrett over svenske og norske borgere i Kina (konsularjurisdiksjon);
- at Sverige-Norge skulle få nyte alle de handelsfordeler som Kina hadde gitt andre nasjoner.
Traktaten la grunnlaget for det svensk-norske konsulatvesenet i Kina og ble bekreftet for Sveriges del etter unionsoppløsningen av en ny traktat som Gustaf Oscar Wallenberg inngikk med Kina i 1908.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Liljevalch, Carl Fredrik. Chinas handel industri och statsförfattning jemte underrättelser om chinesernes folkbilding, seder och bruk samt notiser om Japan, Siam m. fl. Stockholm: J. Beckman, 1848.
- Mende, Erling von. «Norges økonomiske interesser i Kina i det 19. århundre og unionsregjeringens holdning til disse.» I Norge-Kina: kompendium fra seminar våren og høsten 1972. Oslo: Østasiatisk institutt, Universitetet i Oslo, 1973?
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
(sv) Fördraget i Kanton – originaltekster fra den svenskspråklige Wikikilden |