Marie Melchior Joseph Théodore de Lagrené

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Marie Melchior Joseph Théodore de Lagrené (født 14. mars 1800 i Amiens i Frankrike, død 26. januar 1862 i Paris) var en fransk lovgiver og diplomat.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han nedstammet fra en gammel picardisk adelsslekt. Han gikk inn i fransk diplomatis tjeneste i ung alder, og virket i det franske utenriksdepartement under utenriksminister Mathieu de Montmorency, som han ledsaget til Veronakongressen i 1822. Året etter ble han utsending til Russland, deretter i det Det ottomanske rike, og i 1828 ble han fransk ambassadør til Spania. Lagrené forble i tjeneste etter opprettelsen av julimonarkieti 1830 og innehadde en rekke fremskutte stillinger i det franske diplomati.

Qiying (2. fra høyre) med Théodore de Lagrené (2. fra venstre) i 1844

I 1843 sendte kong Louis Philippe ham til Kina der han skulle fremforhandle en handelstraktat som skulle sikre Frankrike de samme privilegier som Storbritannia hadde sikret seg ved Nanjingtraktaten. Den 24. oktober 1844 inngikk Lagrené og mandarinen Qiying Whampoaavtalen i 1844. Den legaliserte dessuten kristendommen i Kina og åpnet for kristen misjonsvirksomhet.

Etter at julimonarkiet falt i 1848 forlot Lagrené regjeringen for en kort stund. Men i 1849 ble han valgt til representant for Somme til den franske lovgivende forsamling. Der gikk han konsekvent inn for konservative anliggender som blant annet avgrensing av stemmeretten. Etter Louis-Napoléons statskupp i 1851 trakk Lagrené seg fra den franske offentlige scene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Grosse-Aschhoff, Angelus Francis J. The Negotiations between Ch'i-Ying and Lagrené, 1844-1846. St. Bonaventure, N.Y.: Franciscan Institute, 1950.