Prunus pensylvanica

Prunus pensylvanica
	Nomenklatur
	Prunus pensylvanica; L.f.
	Klassifikasjon
Rike	planter
Divisjon	karplanter
Klasse	blomsterplanter
Orden	roseordenen
Familie	rosefamilien
Underfamilie	Amygdaloideae
Slekt	kirsebærslekta
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	LO — Lav risiko 2023
	Økologi
Habitat:	skog
Utbredelse:

Prunus pensylvanica er en art i kirsebærslekta fra nordlige deler av Nord-Amerika.

Den er en løvfellende busk eller lite tre som blir 2–16 m høy. Greinene har ikke torner. Bladene er elliptiske til lansettformede, 4,5–10 cm lange og 1,5–5 cm brede. Bladranden er tannete, og basis på bladene er kileformet eller avrundet. De hvite blomstene sitter 2–5 sammen. Blomstringen skjer etter løvsprett i april–juni. Frukten er en rød steinfrukt som er 6–10 mm i diameter. Den er moden i juli–august.

Utbredelsen strekker seg fra Newfoundland, Labrador og Saint-Pierre og Miquelon vestover til de sørlige Nordvestterritoriene og Britisk Columbia i Canada. Spredte bestander finnes i Rocky Mountains sørover til Montana og Colorado. Sørgrensen for utbredelsen går sørøstover fra Black Hills i Sør-Dakota til Iowa, Illinois, Pennsylvania og New Jersey, og deretter nordøstover til New England. Arten finnes også i Appalachene til nordlige Georgia og østlige Tennessee.

Prunus pensylvanica er en typisk pionerplante som gror fram i store mengder etter at skogen er blitt fjernet på grunn av hogst, skogbrann, ras eller kraftig vind. Andre trær som vokser saktere, dukker opp i undervegetasjonen. De overtar etter hvert, og Prunus pensylvanica forsvinner. Den kan danne rene bestander, eller vokse sammen med amerikaosp, Populus grandidentata, papirbjørk, gulbjørk, stripelønn, rødlønn, sukkerlønn, amerikabøk, rødeik, balsamedelgran og rødgran. I undervegetasjonen finnes utenom småtrær av de nevnte artene også blant annet arter i bjørnebærslekta, Viburnum lantanoides, canadabarlind, kryparalia, fioler, einstape, broddtelg og Huperzia lucidula.

Arten vokser raskt, men trærne blir bare rundt 30 år gamle. Frøproduksjonen er stor. Frøene spres hovedsakelig med tyngdekraften, og spredning med fugler og småpattedyr spiller mindre rolle. Mange frø ligger i skogbunnen på steder der Prunus pensylvanica en gang har vokst, og de kan beholde spireevnen i 50–150 år. Arten er svært lyskrevende, og ungplantene kan ikke overleve i tett skog. Hvis skogen felles, blir forholdene rette, og en ny bestand vokser fram. Arten sprer seg også med rotskudd.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Bark
Blad
Blomster
Frukt

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 30. september 2023. Besøkt 30. september 2023.
^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for Prunus pensylvanica som LO (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 30. september 2023.