Procolophonider
| Procolophonider | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Procolophonidae | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Urreptiler | ||
| Alder | Midtre perm | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 0 | ||
| Habitat: | Tørre og halvtørre områder | ||
| Utbredelse: | Hele verden | ||
| Inndelt i | |||
Procolophonidene er en familie små, planteetende urreptiler som finnes som fossiler fra perm- og trias-perioden.
Bygning og levevis[rediger | rediger kilde]
Procolophonidene var ganske små og litt undersetsige dyr, med dype hodeskaller som målte omtrent 5 cm tvers over. Hos de fleste artene hadde bakkanten av kjevene en solid pigg som pekte bakover. Hos Hypsognathus fra Nord-Amerika hadde kjeven flere slike pigger. Slekten Procolophon, som har gitt familien navn, mangler dem, noe som er uvanlig for procolophonider. Procolophonidene hadde store øyne og en velutviklet åpning for et pinealøye i skalletaket. Skalletaket har en tydelig utsparing i bakkant til feste for kjevemusklene, slik vi kjenner det fra skilpadder i dag.
Tennene hos tidlige former fra perm-perioden var skarpe, slik som hos millerettidene, men de senere formene har hatt butte, koniske tenner slik vi kjenner fra moderne iguaner. De tidlige procolophonidene var trolig kjøtt- og insektsetere, mens de senere i alt vesentlig har vært planteetere.
Som mange planteende krypdyr var procolophonidene mer tungbygde enn sine kjøttetende slektninger. Mange hadde en bred kropp med små ben og ganske kort hale. En slik bygning har trolig vært en tilpasning for å kunne grave ganger og huler. Artene uten kjevepigger har i hovedtrekk sett ut som de nålevende blåtungeskinkene og sannsynligvis levd på samme måte.
Systematisk plassering[rediger | rediger kilde]
Den systematiske plasseringen av Procolophonidene har vært omdiskutert. Tradisjonelt har de vært regnet som slektninger av skilpadder, men mange forskere i dag mener skilpaddene ikke er anapsider i det hele tatt og har flyttet dem over i diapsidene (se Parareptilia for detaljer). Systematikken innad i gruppen er også omstridt, og enkelte systematiske oversikter har de russiske Nyctiphruretus-artene som søstergruppa til resten av procolophonidene.
De typiske piggene i bakkant av kjeven har også gjort at Pareiasaurer har blitt regnet som etterkommere av tidlige Procolophonider. Hvem som egentlig har gitt opphav til hvem av de tre gruppene Pareiosaurer, skilpadder og Procolophonider er uklart.
-
-
Rhipaeosaurus fra Russland, trias -
Sclerosaurus fra Russland, trias
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Introduction to Procolophonoidea
- Lee, M. The turtle's long-lost relatives. Natural History, April 1994 1994, 63-65.
- Reisz, R. R. and M. Laurin. 1991. Owenetta and the origin of turtles. Nature 349: 324-326.
- Lambert, David (2001). Dinosaur Encyclopedia. Dorling Kindersley, New York, New York.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Procolophonider i Encyclopedia of Life
- (en) Procolophonider i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Procolophonider hos Fossilworks
- (en) Procolophonider hos Fossilworks
- (en) Kategori:Procolophonidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Procolophonidae – detaljert informasjon på Wikispecies
