Blåtungeskinker

Blåtungeskinker
Vitenskapelig(e) navn:	Tiliqua Gray, 1825
Norsk(e) navn:	blåtungeskinker
Hører til:	skinker, skjellkrypdyr, virveldyr
Antall arter:	7
Habitat:	mange forskjellige
Utbredelse:	Australia, Ny Guinea
Arter:	Tiliqua adelaidensis Tiliqua gigas Tiliqua multifasciata Tiliqua nigrolutea Tiliqua occipitalis Tiliqua rugosa Tiliqua scincoides

Blåtungeskinker er en slekt av store skinker som er kjent for at de har blå tunge. Når en fiende nærmer seg, åpner skinken munnen, og viser fram tunga for å skremme bort trusselen.

Det lever seks arter blåtungeskinker i Australia. En syvende art, Tiliqua gigas, lever på Ny Guinea og de mindre øyene i nærheten. Disse skinkene kan bli funnet i mange habitater fra ørken og tropisk regnskog til forstedene i det tempererte Sørøst-Australia. Den vanligste arten, Tiliqua scincoides forekommer ganske ofte i urbane strøk og er vanlig å holde som terrariedyr i utlandet. I Norge er alt hold av krypdyr og amfibier forbudt.

I motsetning til de fleste andre krypdyr legger blåtungeskinkene ikke egg, men føder levende unger.

Blåtungeskinken Tiliqua nigrolutea soler seg. Gruppens typiske trekk med en bred kropp og korte bein er tydelig.