Blåtungeskinker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blåtungeskinker
Blåtungeskinker
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tiliqua
Gray, 1825
Norsk(e) navn: blåtungeskinker
Hører til: skinker,
skjellkrypdyr,
virveldyr
Antall arter: 7
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: Australia, Ny Guinea
Arter:
  • Tiliqua adelaidensis
  • Tiliqua gigas
  • Tiliqua multifasciata
  • Tiliqua nigrolutea
  • Tiliqua occipitalis
  • Tiliqua rugosa
  • Tiliqua scincoides

Blåtungeskinker er en slekt av store skinker som er kjent for at de har blå tunge. Når en fiende nærmer seg, åpner skinken munnen, og viser fram tunga for å skremme bort trusselen.

Det lever seks arter blåtungeskinker i Australia. En syvende art, Tiliqua gigas, lever på Ny Guinea og de mindre øyene i nærheten. Disse skinkene kan bli funnet i mange habitater fra ørken og tropisk regnskog til forstedene i det tempererte Sørøst-Australia. Den vanligste arten, Tiliqua scincoides forekommer ganske ofte i urbane strøk[1] og er vanlig å holde som terrariedyr i utlandet. I Norge er alt hold av krypdyr og amfibier forbudt.

I motsetning til de fleste andre krypdyr legger blåtungeskinkene ikke egg, men føder levende unger.

Blåtungeskinken Tiliqua nigrolutea soler seg. Gruppens typiske trekk med en bred kropp og korte bein er tydelig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ 24. Koenig J., Shine, R. & Shea, G. (2001): The ecology of an Australian reptile icon: how do blue-tongued lizards (Tiliqua scincoides) survive in suburbia? Wildlife Research no 28, side 215-227