Platanslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Platanslekta
Blomst og blader av Platanus × hispanica
Blomst og blader av Platanus × hispanica
Vitenskapelig(e)
navn
:
Platanus
L.
Norsk(e) navn: platan
Hører til: Proteaceae,
Proteales,
egentlige tofrøbladede planter
Antall arter: 10
Habitat: skog, ofte elvebredder
Utbredelse: tempererte og subtropiske strøk på den nordlige halvkule
Arter:
Et eksemplar av Platanus orientalisThassos

Platan er trær i slekta Platanus. De blir 30–50 m høye med håndflikede, lønneliknende blader og karakteristiske blomster og piggete frukter.

Alle arter, unntatt den sørøstasiatiske Platanus kerrii, er løvfellende. Bladene sitter spredt i motsetning til lønn, som alltid har motsatte blad. Barken skaller av i uregelmessige flak, noe som gjør stammen lett å kjenne igjen. Blomstene er énkjønnede, men begge typer sitter på samme tre. Blomstene sitter i runde hoder som igjen henger i klaser. De har vindbestøving.

I vill tilstand er platan vidt utbredt i tempererte til subtropiske strøk på den nordlige halvkule. Ville trær vokser helst langs elver og andre steder med fuktig jord, men plantede trær klarer seg godt selv der det er svært tørt. Det tette løvverket gjør at de brukes mye som skyggegivende trær i byer i Spania og andre land med tilsvarende klima. Et godt eksempel er Barcelona.

Londonplatan er den mest hardføre arten og er som navnet antyder vanlig i gatene i London. Denne arten er også vanlig plantet i Danmark og Sør-Sverige. Londonplatan tåler mye luftforurensing og at asfalt og beleggingsstein delvis dekker røttene, så den egner seg godt i bygater.[1] I Norge blir londonplatan av og til plantet på milde steder på Vest- og Sørlandet. I Oslo sentrum finnes det ett eksemplar i avslutningen av Lille Grensen mot Akersgata og ett på Stortings plass.[2]

Platan kan forveksles med lønn, som oftest også er store trær med håndflikede blad. Carl von Linné bidro til forvirringen ved å kalle spisslønn Acer platanoides og platanlønn Acer pseudoplatanus. Disse to lønneartene er i motsetning til platan vanlige i Sør-Norge.

De vanligste artene[rediger | rediger kilde]

Den sistnevnte hybriden er den hyppigst brukte til beplantning i byer og landsbyer.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Slekta Platanus ble i Cronquist-systemet ført til en egen familie, Platanaceae, i ordenen Hamamelidales. Den utdødde slekta Macginitiea ble regnet til samme familie. Det er nå vist at Hamamelidales er en kunstig gruppe og at Platanus står nært familien Proteaceae, som ellers kun er utbredt på den sørlige halvkule. Platanus blir nå enten regnet til en underfamilie i Proteaceae, eller til en egen familie, uansett tilhører de ordenen Proteales.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ DCA – Hvordan klarer bøg og platan sig i bymiljøet?
  2. ^ Oslo kommune – Treet på Stortings plass er tilbake
  3. ^ Platanaceae i L. Watson and M.J. Dallwitz (1992 onwards), The families of flowering plants

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

La Rambla i Barcelona er rammet inn av plataner.
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Platanus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Platanus – detaljert artsinformasjon