Phlaeothripidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Phlaeothripidae
Phlaeothripidae
Vitenskapelig(e)
navn
:
Phlaeothripidae
Norsk(e) navn:
Hører til: trips, vingede insekter,
insekter,
leddyr
Antall arter: ca. 3500 i verden, vel 200 i Europa, 35 i Norge
Habitat: i blomster eller på planter, ofte på død ved
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

Phlaeothripidae er en gruppe (familie) av insekter som tilhører ordenen trips (Thysanoptera). Trips er små insekter mellom 0,5 og 1,5 cm lange, men de fleste er under 5 millimeter.
I Norge er det 35 arter. I verden er det omtrent 3500 arter, i Europa noe over 200. Phlaeothripidae er den eneste familien i underordenen Tubulifera, men omfatter alene ca. 60 % av de beskrevne trips-artene.


Utseende[rediger | rediger kilde]

Avlange, slanke, ofte brunlige trips. Denne familien omfatter noen av de største tripsene, hannene av enkelte arter kan bli opptil 15 millimeter lange. Innen samme art ser man ofte eksempler på allometri, at store eksemplarer er annerledes proporsjonert enn små. Hannene har gjerne kraftige frambein med pigger eller knøler. Hodet er forholdsvis smalt, noen ganger langt uttrukket. Antennene har nesten alltid åtte ledd, hos noen få arter er dette redusert til fem. Sansehårene på det tredje og fjerde leddet er enkle. Forvingene mangler fine hår på overflaten (microtrichia) og lengdeårer. Frynsehårene langs kanten går ikke ut fra tydelige hårsokler. Det siste bakkroppsleddet et trukket ut til et smalt rør. Kjønnsåpningen sitter ved roten av dette røret, endetarmsåpningen i spissen.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Artene i underfamilien Idolothripinae lever av soppsporer. Disse er blant de største tripsene, hannene er gjerne betydelig større enn hunnene. Den artsrike underfamilien Phlaeothripinae kan ha mange ulike levesett. Noen arter suger plantesaft fra bladene på busker og trær slik at disse visner, eller danner galler. Andre lever av sopphyfer på død ved eller mellom løvstrø. En del arter i denne familien viser tendenser mot et sosialt levesett og danner kolonier. Det er ofte stor forskjell på hannen og hunnen i utseende.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Hunnene i mangler eggleggingsrør, og plasserer sine egg utvendig på planten ofte i grupper.

Trips har ufullstendig forvandling, men har allikevel et puppestadium (metamorfose) som finner sted mellom larvestadiet og voksent insekt (imago). Vingeanlegg er synlige i de siste larvestadiet og puppen er en fri puppe. (Exopterygote).

Skadedyr og nyttedyr[rediger | rediger kilde]

Denne familien ser ikke ut til å omfatte noen potensielle skadearter i Norge. Et flertall av artene lever på døde trær av sopp, ellers lever de gjerne på ulike slags villblomster. Arten Haplothrips tritici lever på korn, men det er foreløpig bare funnet ett enkelt eksemplar av den i Norge.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]