Penicillin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hovedstrukturen i penicilliner er betalaktamringen.

Penicilliner er en gruppe betalaktamring-antibiotika som brukes i behandling av bakterielle infeksjoner forårsaket av følsomme, som regel Gram-positive organismer. Alexander Fleming oppdaget tilfeldig at penicillin kunne utvinnes fra soppen Penicillium chrysogenum (tidligere Penicillium notatum) i 1928.

[rediger] Historie

Under 2. verdenskrig reduserte penicillin drastisk de allierte tapstall som følge av infiserte sår, men man var ikke i stand til å masseprodusere stoffet før sent i krigen. En forskningsgruppe ble satt sammen for å finne en måte for å masseprodusere stoffet på, og i 1945 fikk Alexander Fleming, Howard Walter Florey og Ernst Boris Chain nobelprisen i medisin for sitt arbeid med å utvikle medikamentet. Penicillin kom i bruk i vanlig medisinsk praksis på 1950-tallet.

[rediger] Varianter og bruk

Penicillin kan opptre i forskjellige preparater, deriblant Apocillin. Apocillin er i hovedsak fenoksymetylpenicillinkalium og opptrer som hvite, kapselformede tabletter.

De deles inn etter kjemisk form og etter hvilke bakterier de virker på. Noen antibiotika kalles bredsprektrede og virker på mange forskjellige typer bakterier. Såkalte smalspektrede antibiotika virker på bare noen få bakteriearter. ^[1].

Penicillin er effektivt overfor streptokokker og de fleste stafylokokker som er bakterier som forårsaker svært mange vanlige infeksjoner. Dersom penicillin brukes som enkeltdose, eller over kort tid, er det fare for at kun de mest følsomme bakteriene forsvinner, mens mer resistente, motstandsdyktige bakterier overlever og får bedre vekstmuligheter. En penicillinkur varer derfor ofte 7 til 10 dager.

Penicillin er videreutviklet ved små kjemiske endringer for å skape antibiotika med andre og bedre egenskaper. Eksempler på disse er ampicillin (Pentrexyl), amoxicillin (Imacillin), kloksacillin (Ekvacillin), dikloksacillin (Diclocil), pivmecillinam (Selexid).

Ved alvorligere infeksjoner kan penicillin gis som intramuskulær injeksjon eller som intravenøs infusjon.

Det sies å ikke være farlig å drikke alkohol under en pencillin kur, men det oppfordres ikke til det. Pencillinkuren vil bli svekket ved alkoholinntak fordi penicillin skilles ut med urinen. Ved alkoholinntak hemmes det antidiuretiske hormon og det skilles ut mye urin så det blir mindre penicillin igjen i blodet.^{[trenger referanse]}

[rediger] Virkemåte

Når bakterier deler seg løser autolysiner opp det opprinnelige peptidoglycan-laget ved FtsZ-ringen og proteinet baktoprenol transporter ut peptidoglycanmonomerer ut igjennom cellemembranen. I periplasma blir peptidoglycanmonomerene koordinert spleiset sammen for å unngå brudd i celleveggen. Enzymet transglykosidase katalyserer bindingen mellom de to sukkermolekylene. Transpeptidase, i samarbeid med FtsI, katalyserer formasjonen av peptidbru mellom aminosyrene i de ulike peptidoglycanmonomerene. Penicillin virker ved at det binder seg til proteinet FtsI, slik at dannelsen av peptidbruer stopper opp, og autolysiner fortsetter å løse opp peptidoglycan-laget, og celleveggen blir svekket og bakterien oppløses.

[rediger] Penicillinallergi

Penicillinallergi er en sjelden reaksjon som kan oppstå 7-10 dager etter at pasienten har begynt med en penicillinkur, eller kort tid etterat en kur er startet. Det kjennetegnes ved et et rødt utflytende til småprikkete, kløende utslett over hele kroppen. Det behandles med allergimedisiner/ antihistaminer, adrenalin og eventuelt kortison. Pasienten må avslutte penicillinkuren og informeres om at det kan være livsfarlig å få penicillin igjen. Pasienten bes om å fortelle om sin penicillinallergi hver gang en lege gir pasienten medisin eller resept resten av livet.

Senere bruk av penicillin kan i svært sjeldne tilfeller resultere i enda kraftigere allergiske reaksjoner som anafylaktisk sjokk med besvimelse og livstruende blodtrykksfall.

Et av nedbrytningsproduktene av penicillin er effektivt til å skape penicillinallergi. Derfor bør det vanligvis brukes fersk, nyinnkjøpt penicillin, og ikke penicillin som har vært lagret lenge, unntatt ved større epidemier eller andre situasjoner med plutselige store behov for penicillin.^{[trenger referanse]}

[rediger] Kilder

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.