Paul Jean-Baptiste Poret de Morvan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul Jean-Baptiste Poret de Morvan
Født14. apr. 1777[1]Rediger på Wikidata
Saint-Étienne-sous-Bailleul
Død17. feb. 1834Rediger på Wikidata (56 år)
Chartres
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen
Navn inngravert på Triumfbuen
Paul Jean-Baptiste Poret de Morvan på Commons

Paul Jean-Baptiste Poret de Morvan (født 14. april 1777, død 17. februar 1834) var en fransk offiser (brigadegeneral, fransk: Général de brigade). Han kjempet under revolusjonskrigene og Napoleonskrigene.

Tidlig karrière under revolusjonskrigene[rediger | rediger kilde]

Seksten år gammel meldte han seg frivillig og tjenstegjorde i artilleriet under den første koalisjonskrigen. Poret de Morvan ble deretter i 1799 sendt til den franske revolusjonære arméen i Italia. Med grad som adjutant (stabssersjant) ble han han første gang såret i kamp under slaget om Sassello 15. april 1800.

Han ble så forfremmet til sekondløytnant (fransk: Sous-lieutenant) før han ble beordret til å tjenestegjøre i et ekspedisjonskorps til Saint-Domingue (dagens Haiti),[2] hvor han kjempet under den haitiske revolusjon og ble såret i kamp.[3] Etter ekspedisjonskorpsets kommandant, generalmajor (fransk: Général de Division) Charles Leclerc døde var Poret de Morvan blant de som fulgte generalens kiste tilbake til Frankrike. I 1803 ble han forfremmet til løytnant og ble beordret til gardegrenaderene (fransk: 1er Regiment de Grenadiers-à-Pied de la Garde Impériale), en eliteenhet som senere ble keiser Napoléoon Is keisergarde.[2]

Napoleonskrigene[rediger | rediger kilde]

Poret de Morvan fortsatte å tjenestegjøre i keisergarden og deltok i felttogene i 1805-1807 som keiser Napoléons Grande Armée utkjempet under krigene mot den tredje koalisjonen og den fjerde koalisjonen. Han deltok deretter i felttoget i 1809 mot Østerrike, for ettertiden skjent som den femte koalisjonskrigen. I 1810 ble han beordret til Spania for å delta på fransk side i den spanske selvstendighetskrigen (også kjent som halvøykrigen, da Portugal også var involvert) og ble der til året etter. I begynnelsen av 1812 ble han utnevnt til ridder av Det første franske keiserdømme og ett år etter ble han utnevnt til baron.

Under den sjette koalisjonskrigen utmerket han seg i slaget ved Bautzen i mai 1813[3] og august 1813 ble han utnevnt til brigadegeneral,[2] og gjorde en viktig innsats på fransk side i folkeslaget ved Leipzig, hvor hans styrker dekket den franske arméens retrett. I 1814 var han tilbake i Frankrike og fikk oppgaven med å etablere en ny divisjon av keisergarden,[2] og deltok deretter i kampene i regionen Champagne, hvor han igjen ble såret.[3] Senere på våren deltok han i forsvaret av Paris i månedsskiftet mars-april 1814, mot styrkene til den sjette koalisjonen.[2]

Under de hundre dagene i 1815 etter Napoléon Bonapartes flukt fra Elba sluttet general Poret de Morvan seg til Napoléons styrker[2] og han fikk kommando over keisergardens 3. grenaderregiment (fransk: 3e Regiment de Grenadiers-à-Pied de la Garde), det besto av to bataljoner, med totalt 1 164 offiserer og menige.[4] Under det korte franske felttoget i Det forente kongeriket Nederlandene (dagens Belgia) ledet general Poret de Morvan sine menn i kamp i slaget ved Ligny.[2] Deretter ledet han direkte første bataljon under det siste angrepet fra keisergarden i slaget ved Waterloo. I frontlinjen under det store slage ble Poret de Morvan og hans menn bemerket for deres innsats, men ble også utsatt for morderisk ild fra fiendens artilleri og musketter,[5] noe som førte til en tapsrate på 58 % for hele regimentet for slaget.[6]

Etter Napoléons endelige nederlag og restaurasjonen i Frankrike ble Poret de Morvan fengslet for å ha sluttet seg til Napoléon, men han ble satt fri etter et amnesti i 1817. I 1829 fikk han stilling som generalinspektør for infanteriet.[2]

Død og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

General Poret de Morvan døde den 17. februar 1834, 56 år gammel[2] og er begravet på gravlunden Père Lachaise i Paris.[7]

Navnet Poret de Morvan er innskrevet under Triumfbuen i Paris.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Léonore database, oppført som Paul Jean Baptiste Poret de morvan, Léonore LH//2201/35, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i j Fierro, Palluel-Guillard, Tulard, s. 1026-1027.
  3. ^ a b c Tulard, s. 538.
  4. ^ Sokolov, s. 474.
  5. ^ Sokolov, s. 475-476.
  6. ^ Sokolov, s. 478.
  7. ^ «Amis et Passionnés du Père Lachaise». Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 12. desember 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fierro, Alfredo; Palluel-Guillard, André; Tulard, Jean - Histoire et Dictionnaire du Consulat et de l'Empire, Éditions Robert Laffont, ISBN 2-221-05858-5
  • Sokolov, Oleg. L'armée de Napoléon, Éditions Commios, ISBN 2-9518364-1-4
  • Tulard, Jean - Dictionnaire Napoléon; bind 2, Librairie Artème Fayard, 1999, ISBN 2-213-60485-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Paul_Jean-Baptiste_Poret_de_Morvan&oldid=22831919»