Parkering
Parkering er, i dagligtale, å stoppe et fremkomstmiddel man selv fører og forlate det. Det finnes for de fleste fremkomstmidler egne normer og regler for hvordan man parkerer.
I Trafikkreglene brukes en mer generell definisjon: «Enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det. Unntatt er kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing.»
Innhold |
Parkering med sykkel [rediger]
Sykler parkeres som regel ved et sykkelstativ. Sykkelstativ finnes i mange varianter og utforminger. Sykkelstativ står ofte plassert utenfor kjøpesentere, gater, skoler og andre steder, ofte i nærheten av andre parkeringsplasser. Når sykkelen parkeres er det vanlig å låse sykkelen fast til et sykkelstativ.
Dersom det ikke finnes et sykkelstativ tilgjengelig ved parkering av sykkel er det vanlig å låse sykkelen fast til lyktestolper, gjerder, osv.
Parkering med bil [rediger]
På grunn av bilens sentrale rolle i samfunnet er bilparkering en forutsetning for god tilgjengelighet. Utenfor kjøpesentrere, kontorbygninger, o.l. finnes gjerne store åpne parkeringsplasser, eller parkeringshus som er tilrettelagt for bil. Ved slike parkeringsplasser er det vanlig at bakken er markert med maling for å markere hvor bilen skal plasseres.
Ved offentlige parkeringsplasser og private avgiftsbelagte plasser, er det som regel merket med skilt betingelsene for å parkere på stedet. Normalt angis hvor lenge det er lov å stå parkert og om/når man må betale avgift for å parkere.
Størrelser [rediger]
Vanlig størrelse på en parkeringsplass for personbil, er lengde på 5 m og bredde på ca. min 2,3 m. (ut/inn-parkering på en parkeringsplass). Ved inn/ut-parkering (90° på kjøreretningen) og parkering på begge sider av kjøreområdet, bør det være min. 7 m. mellom parkeringsfeltene. Størrelseskrav er beskrevet i Statens Vegvesen Håndbok 017 for vegutforming.
Ved parallellparkering (langs en gate – «lukeparkering») er vanlig størrelse 6,1m x 2m, alternativt 5m x 2m og en luke på min 1,5 m for annenhver p-plass.
Det finnes egne parkeringsplasser til personer med handikapp. Disse er noe større enn vanlige parkeringsplasser (lengde ca. 6m og bredde ca. 4,5m). For å få lov til å parkere på handikapp-plasser må man ha en spesiell tillatelse. Parkering på slike plasser uten tillatelse er ulovlig og straffes med parkeringsgebyr.
Kritikk av størrelser [rediger]
Inntil Statens Vegvesen publiserte Håndbok 017 (2008), fantes ingen sentrale krav til størrelsene på parkeringsplasser i Norge. Normene for størrelser er utarbeidet på 1960-tallet, og de enkelte kommunene har innført egne normer og krav som stort sett baserer seg på normene fra 1960-tallet. Utviklingen har imidlertid gått mot både lengre og bredere biler og større svingradius. Dette har resultert i flere mindre «uhell» (forsikringssaker) ved parkering, en indikasjon på at normene angir for snevre avstander.
Parkeringsbot [rediger]
Se Parkeringsbot.
Antall parkeringsplasser ved en virksomhet [rediger]
Sentralt er det utarbeidet veiledende normer for antall parkeringsplasser for ulike typer bygg og institusjoner. Normene er fra 1970-tallet (normene for antall sykkelplasser er av nyere dato):
| Virksomhetens art | Enhet | Antall biloppstillingsplasser (ca. 1975) | Sykkelplasser |
| Enebolig, småhus | Leilighet | 3,0 | 1-2 |
| Rekkehus, atriumhus | Leilighet | 2,0 | 1-2 |
| Blokker | Leilighet | 1,50 | 1-2 |
| Hybler, hybelhus | Hybel | 1,0 | 1 |
| Kirke, kino, teater, forsamlingshus | Sitteplass | 0,50 | 0,05 |
| Detaljhandel | 100 m² gulvareal | 1,5 - 2,0 | 3-4 |
| Varehus | 100 m² gulvareal | 3,0 - 3,5 | 3-4 |
| Kontor | 100 m² gulvareal | 1,5 - 2,0 | 2 eller min. 10% pr. ansatt |
| Barneskole/barnehave | Ansatt | 0,6 | min. 50% av sykkelføre personer |
| Videregående skoler | Ansatt | 0,6 + 0,4 x elever over 18 år | min. 50% av sykkelføre personer |
| Verksteder | 100 m² gulvareal | 1,2 | 2 |
| Lager | 100 m² gulvareal | 0,5 | |
| Hotell, gjestgiveri | Gjesterom | 1,0 + 0,5 pr. ansatt | |
| Restaurant, kafeteria | Sitteplass | 0,3 | |
| Gatekjøkken, kiosk | Sitteplass | min. 8 totalt | |
| Idrettsanlegg | Tilskuer | 0,5 + 0,3 pr. ansatt | min. 10% |
| Sykehus/sykehjem | Sengeplass | 0,2 + 0,6 pr. ansatt | |
| Bensinstasjon (service) | min. 8 plasser | ||
| Bensinstasjon (tanking) | min. 6 plasser |
Kommuner står relativt fritt i å vedta endringer av normene under henvisning til andre og lokalt mere tungtveiende hensyn. Disse kan dreie seg om lokal framkommelighet, forurensning grunnet økende biltetthet, ønske om å fremme kollektivløsninger m. m. En kommunal parkeringsnorm kan angi både minimum, et fast antall og maksimum antall biloppstillingsplasser som skal etableres ved en gitt utbygging. Det er også anledning til å etablere frikjøpsordning og/eller sambruksordning. En frikjøpsordning fungerer slik at utbyggere kan betale en på forhånd vedtatt sum til kommunen som kommunen bruker til å etablere et offentlig anlegg. Dette er mest aktuelt i urbane situasjoner, der det offentlige selv har interesse av å ha kontroll på parkeringspolitikken og trafikkavviklingen, samtidig som det kan være vanskelig for utbyggere å dekke parkeringskravet på egen tomt. En sambruksordning går ut på at to eller flere utbyggere går sammen om å etablere et felles anlegg og at de da får et redusert krav som følge av at de har ulik tidsfordeling på når de bruker plassene.
Kritikk av normene for antall parkeringsplasser [rediger]
Utviklingen i antall biler pr. innbygger har ført til at de etablerte normene ikke har dekket det reelle behovet. Private foretak har måttet ta hensyn til denne utviklingen i sine planer, mens offentlige foretak har fulgt de gamle normene. Resultatet er at offentlige institusjoner i den senere tid gjerne har underkalkulert behovet for antall parkeringsplasser for biler, særlig i rurale (landlige) strøk.
Parkering med båt [rediger]
Parkering med båt inntil land kalles «å legge til» som kommer av at båten blir lagt i ro inntil land eller en brygge. For å legge båten til på et vis slik at den ikke driver vekk fra land blir båten bundet fast (fortøyd) med tau. I rolige farvann, som regel i havner eller lignende som er skjermet for vind, er det vanlig å legge båten til slik at en av båtens langsider ligger inntil land. I områder med mer vind og strømmer er det vanlig å legge båten til slik at baugen ligger mot land. Hvis båten da ikke er lagt til ved et brygge-anlegg er det vanlig å kaste anker. Ved brygge-anlegg er det vanlig å fortøye akterenden til en del av brygga.
I havner beregnet på fritidsbåter er det vanlig at båten blir lagt til på flytebrygger som stikker ut fra land. Vanligvis ligger flere båter på siden av hverandre, av og til separert med en liten brygge eller en metall-stang til å feste båten med. Båtene ligger da enten med baugen eller hekken mot bryggen – i Norge vanligvis baugen.
Parkeringsavgift [rediger]
Flere steder må man betale en avgift for å parkere kjøretøyer. Som regel er det gratis å parkere sykler i sykkelstativ. For fritidsbåter koster det penger å ha en fast plass ved en havn.
For biler må man mange steder, som regel i urbane områder, betale avgift for å parkere. Betaling kreves inn ved hjelp av parkometre. Noen parkometre er tilknyttet én enkelt parkeringsplass mens andre er tilknyttet flere. Av typen som er tilknyttet flere gir parkometeret en kvittering til kunden som skal plasseres godt synlig i bilen, som regel i frontruten.
Se også [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Parking – bilder, video eller lyd |
