Oscar Peterson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oscar Peterson
Født15. aug. 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Montréal[5][6]
Død23. des. 2007[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Mississauga
BeskjeftigelseJazzpianist, orkesterleder, komponist, musikkforsker, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedThe Royal Conservatory of Music
High School of Montreal
SøskenDaisy Sweeney
NasjonalitetCanada[7]
GravlagtErindale
Medlem avThe Oscar Peterson Trio (orkesterleder)[8]
Roy Eldridge Quartet
Utmerkelser
22 oppføringer
Canadian Music Hall of Fame[9]
Governor General’s Performing Arts Award[9]
Glenn Gould-prisen (1993)[9]
Grammy Lifetime Achievement Award (1997)
Praemium Imperiale (1999)[10][9]
BBC Jazz Awards
Companion of the Order of Canada[9]
Order of Ontario[9]
Ridder av Québecs nasjonalorden (1991)[9]
Offiser av Ordre des Arts et des Lettres
Loyola-medaljen (1997)
Dr. Martin Luther King Jr. Achievement Award (1986)
Grammyprisen for beste instrumentalalbum innen jazz (1974) (for: The Trio)
Canadian Music Hall of Fame (1978)
Grammy Award for Best Improvised Jazz Solo (1977) (for: The Giants)
Canadian Music Hall of Fame (1978)
Grammy Award for Best Improvised Jazz Solo (1978)
Grammy Award for Best Improvised Jazz Solo (1979) (for: Oscar Peterson and the Trumpet Kings – Jousts)
Grammy Award for Best Improvised Jazz Solo (1990) (for: Live at the Blue Note)
Grammy Lifetime Achievement Award (1996)
Æresdoktor ved université Laval (1985)[11]
Canada’s Walk of Fame (2013)
Musikalsk karriere
SjangerJazz,[12][13][14][15] bebop,[16] hard bop,[17][18][19] third Stream,[20][21] blues,[22][23] funk[24]
InstrumentPiano,[25] vokal, slagverk[26]
Aktive år1945–
PlateselskapVerve Records, Mercury Records, Pablo, Telarc International Corporation, MPS Records
Nettstedhttps://oscarpeterson.com
IMDbIMDb
Oscar Peterson på Commons

Oscar Peterson (født 15. august 1925 i Montréal i Canada, død 23. desember 2007 i Mississauga) var en canadisk jazzpianist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Oscar Peterson ble født i det fattige St. Henri-området i Montreal. Foreldrene var Daniel Peterson, jernbanearbeider, og Olivia John. Faren innvandret fra Karibia og var selvlært organist. Moren hadde også karibisk bakgrunn og oppmuntret sønnen til å studere musikk. Oscar Peterson lærte å spille trompet og piano som barn. Etter behandling for tuberkulose mente faren at han burde konsentrere seg om piano for ikke å belaste lungene.[27]

Fjorten år gammel vant han en amatørkonkurranse i CBC og han sluttet da på high school for bruke all sin tid på piano. Han fikk snart tilnavnet «Brown Bomber of the Boogie-Woogie» - en allusjon til bokseren Joe Louis som hadde tilnavnet «Brown Bomber» og til Petersons egen ruvende skikkelse (190 cm og over 100 kg). Han var eneste svarte medlem av Johnny Holmes Orchestra og oppdaget da at i enkelte deler av USA fikk han ikke bo på samme hotell eller spise på samme restaurant som resten av bandet.[27]

Peterson ble oppdaget i 1947 av impresario Norman Granz som tilfeldigvis hørte ham på radio under et besøk i Montreal. Granz overtalte Peterson til å forlate boogie-woogie. Peterson debuterte i Carnegie Hall i 1949 med stor suksess. Han ga ut plater hovedsakelig på Verve Records, Granz' plateselskap. Han spilte også inn plater for MPS og Telarc.[27]

Peterson var i sine yngre år en av de mest tekniske virtuose pianister som jazzen har hatt. Peterson ga ut over 200 plateinnspillinger og vant 8 Grammy Awards.[27]

Oscar Peterson var i noen tiår en av de kommersielt mest suksessrike jazzmusikerne, både som solist og med sin trio, der også danske Niels-Henning Ørsted Pedersen og den svenske gitaristen Ulf Wakenius var medlemmer i lengre tid. Petersons Hymn to Freedom er kjent og kjær langt utenfor kretsen av jazzinteresserte.

Han spilte ofte sammen med Charlie Parker, Duke Ellington, Count Basie, Louis Armstrong og Ella Fitzgerald. Han var del av Jazz at the Philharmonics konserter i Colosseum kino 1953, i februar 1954, februar 1956 og 26. april 1957. Sammen med Ella var han i Nordstrandhallen våren 1958, og med Ella og Ray Brown på bass gjestet han Njårdhallen sent i mars 1962 og ble intervjuet på flyplassen av Ada Haug. En av kritikerne mente han spilte for lenge.[28]

Sammen med Ella Fitzgerald på Schipol flyplass, Amsterdam, 1964

Den 9. mai 1964 spilte han to konserter i Universitetets Aula med Ed Thigpen på batteri og Ray Brown på bass, anmelder Eivind Berggrav mente han virket uopplagt.[29] Dette gjentok seg 2. mai 1965 med samme besetning, men de to konserter i Aulaen den 21. oktober 1969 var med Sam Jones på bass og Bobby Durham på trommer. Den 8. november 1972 var det stjernetreff i Chateau Neuf med Oscar, Roy Eldridge på trompet, Benny Carter på saksofon, Al Grey på trombone, Eddie Davis på tenor, Niels-Henning Ørsted Pedersen på bass og Louis Bellson på trommer. Den 5. juni 1973 opptrådte han på Festspillene i Bergen. 17. oktober 1973 var han i Chateau Neuf med nevnte Eldridge og Count Basie. Med Ørsted-Pedersen og Joe Pass på gitar var han i Oslo Konserthus den 13. september 1978. Med Ella og Basie var han samme sted den 9. juli 1979. «Oscar and his Friends» (Clark Terry på trompet, Zoot Sims på saksofon, John Heard på bass og Martin Drew tromme) var i Oslo Konserthus den 26. mai 1981. Året efter var Ella, Oscar, Niels, Joe og Martin atter i Oslo Konserthus den 6. oktober 1982. I mars 1984 gjestet han Oslo, Stavanger og Bergen med Martin og Niels, den samme trioen avsluttet sin europaturné i Oslo den 4. juni 1986. Ikke før i juli 1987 gjestet han Molde Jazzfestival. Samme høsten, 11. november 1987, var han og Drew med Dave Young bass og Joe Pass gitar i Oslo. Ett år efter var han i Bergen, Stavanger og Oslo, og i september 1989 kom han til Trondheim og den nyåpnede Olavshallen. Så var det rolig inntil hans 75-årsjubileum i 2000, da han gjestet Oslo Jazzfestival og Oslo Konserthus den 5. august med Ulf Wakenius gitar, Niels-Henning Ørsted Pedersen bass og Martin Drew trommelomme.

Peterson ble i 1972 utnevnt til offiser av Canadaordenen. I 1984 ble han forfremmet til følgesvenn, ordenens høyeste grad. Peterson mottok også Ontario-ordenen og ble utnevnt til ridder av Québecs nasjonalorden. Han var offiser av den franske Ordenen for kunst og litteratur.

I 1950 ble han tildelt tidsskriftet Down Beats pris for årets beste pianist, en pris han vant flere ganger, siste gang i 1972. I 2005 ble han den første levende person i Canada (utenom monarken) til å bli æret med frimerke. I Canada bærer gater, skoler og konsertsaler hans navn. André Previn, jazzpianist og klassisk dirigent, regnet Oscar Peterson som den beste pianisten innenfor jazz. Duke Ellington kalte Peterson for «maharajah of the keyboard».[27]

Diskografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Statue av Peterson på Elgin street, Ottawa. Avduket av dronning Elizabeth II i 2010. Statuen er laget av Ruth Abernethy.[30]

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Oscar-Peterson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Musicalics, oppført som Oscar Emmanuel Peterson, Musicalics komponist-ID 84284[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ rateyourmusic.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ besøkt 6. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g The Canadian Encyclopedia, www.thecanadianencyclopedia.ca, besøkt 16. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ http://musicians.allaboutjazz.com/alexhan.
  13. ^ http://news.allaboutjazz.com/jazz-musician-of-the-day-oscar-peterson.php.
  14. ^ http://www.lyricsnmusic.com/oscar/autumn-in-new-york-lyrics/527446.
  15. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  16. ^ http://www.discogs.com/Freddie-Hubbard-Oscar-Peterson-Face-To-Face/release/1699916.
  17. ^ http://seterecords.com/new-arrival-1-141121-20/.
  18. ^ http://www.allmusic.com/artist/monty-alexander-mn0000589256/biography.
  19. ^ http://www.discogs.com/Oscar-Peterson-With-Milt-Jackson-Very-Tall/release/2099342.
  20. ^ http://www.fye.com/s/product/875309/The-Modern-Jazz-Quartet-Fontessa.
  21. ^ http://www.jazzmusicarchives.com/album/oscar-peterson/live-olympia-1963-the-champs-elysees-1964(live).
  22. ^ http://www.ibtimes.com/casey-abrams-brings-strong-jazz-time-tested-influences-american-idol-273873.
  23. ^ http://www.nytimes.com/2006/08/24/arts/music/24pete.html.
  24. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  25. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 89, Wikidata Q99181182 
  26. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 2269, Wikidata Q99181182 
  27. ^ a b c d e Severo, Richard (25. desember 2007). «Oscar Peterson, 82, Jazz’s Piano Virtuoso, Dies». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. mars 2019. 
  28. ^ Etter Ella-showet i går, VG, 22.3.1962
  29. ^ Eivind Berggrav (11.5.1964). «Peterson i Aulaen». 
  30. ^ «Queen unveils Oscar Peterson sculpture | CTV News». www.ctvnews.ca. Besøkt 1. mars 2019. «Kelly Peterson said the statue, which was unveiled by Queen Elizabeth and Prince Philip during a stop in Ottawa on their nine-day Canadian trip, perfectly captures the traits she most valued in her husband: warmth, kindness and joy.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oscar_Peterson&oldid=22027909»