Benny Carter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Benny Carter
FødtBennett Lester Carter
8. aug. 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Harlem
Død12. juli 2003[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (95 år)
Los Angeles[5]
BeskjeftigelseTrompetist, saksofonist, komponist, jazzmusiker, orkesterleder, dirigent, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard University
Princeton University[6]
NasjonalitetUSA
Medlem avBenny Carter and His Orchestra
Utmerkelser
8 oppføringer
National Medal of Arts
Grammy Lifetime Achievement Award (1987)
Paul Acket Award
Library of Congress Living Legend (2000–)[7][8]
Kennedy Center Honors
Sorte filmskaperes æreshall (1978)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
NEA Jazz Masters

Bennett Lester «Benny» Carter (født 8. august 1907 i New York City, død 12. juli 2003 i Los Angeles) var en amerikansk jazzmusiker (saksofon og trompet), arrangør og orkesterleder, kjent som en av swingjazz-epokens ledende.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Benny Carter var den yngste av seks barn, og den eneste gutt blant dem. Han fikk sin første prianoundervisning fra sin mor. Da han var femten begynte han følge musikklivet i bydelen HarlemManhattan,

Musiker[rediger | rediger kilde]

Fra 1924 til 1928 fikk Carter profesjonell erfaring som hjelper i noen av New Yorks mest fremstående bands. Han bodde i arlem, nær Bubber Miley, som var Duke Ellingtons hovedtrompetist. Benny Carter lot seg inspirere av Miley og kjøpte seg trompet, men da han fant ut at han ikke klarte å spille som Miley, byttet han den om til en saksofon.

De neste to årene spilte han med jazzmusikere som kornettisten Rex Stewart, klarinettisten og sopransaksofonisteb Sidney Bechet, pianistebe Earl Hines, Willie Smith, Fats Waller, James P. Johnson, Duke Ellington, og deres respective grupper.

Hans platedebut var med Charlie Johnsons orkester der Carter medvirket og også arrangerte (1928). Han spilte trompet i Cotton Pickers (Detroit, 1931), før han etablerte eget orkester (1932–34) som innbefattet unge Chu Berry saksofon og Teddy Wilson piano.

Carter var også den som introduserte den unge Ella Fitzgerald til orkesterlederen Chick Webb.

Derpå fulgte en Europa-periode der han tidvis også besøkte Skandinavia (1935–38), ledet BBC-bandet i England (1936), hadde band i Nederland, gjorde innspillinger med Quintette du Hot Club de France (1935,37) og spilte med gjestende amerikanske musikere som Coleman Hawkins.

Han gjorde opptak og utgivelser med svenske jazzmusikere (1936) på selskapet Sonora, samt spilte inn den første jazzvals, Waltzing the blues.[9]

Savoy i Harlem etablerte Carter eget storband (1939–41) samt egen bebop-inspirert sekstett med Dizzy Gillespie og Kenny Clarke (1941–42). Derpå flyttet han permanent til vestkysten og ledet en besetning med Miles Davis, J. J. Johnson, Buddy Rich, Max Roach og Art Pepper (1943–46). En ung George Russell spilte også for Carter og dediserte verket New World til ham.

Etter en tid med Jazz at the Philharmonic var Carter mest involvert i jazz-utdanning, blant annet ved Princeton University, der han også ble beæret med en «honorary doctorate og humanities» (1974) for sitt virke, samt ved Harvard University. Han har mottatt flere Grammy og priser utgitt av Down Beat. Hans komposisjoner er å finne på The Benny Carter Songbook (1995), og han er biografert i boken A life in american music (1982), samt filmen Symphony in Riffs (1996).

Utgivelsen Skyline drive besto av 1982-opptak med Arne Domnérus, Bengt Hallberg og Putte Wickman Carter ga konsert ved Oslo Jazzfestival på sin 90-årsdag (1997). Han var også mentor for Roberta Gambarini (1999–) inntil han døde av bronkitt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Benny-Carter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0015459[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.kennedy-center.org, besøkt 22. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Library of Congress, «Benny Carter - Living Legends»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Library of Congress to Honor "Living Legends"[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Benny Carter genius Arkivert 15. januar 2005 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]